Når det nærmer seg høytider og helligdager, får vi erfaringsmessig mange henvendelser om regulering av arbeidstid på helligdager. I denne artikkelen har vi svar på de mest aktuelle spørsmålene. Foto: Unsplash | Einar Storsul
Når vi nærmer oss høytider, får NHO Mat og Drikke erfaringsmessig en del spørsmål omkring reguleringen av helligdager. Vi gir deg her en kort oversikt over de viktigste reglene.
(Denne saken ble sist oppdatert 2. mai 2024)
Dette er en artikkel med spørsmål og svar laget for deg som er spesielt opptatt av arbeidstid og betaling for helligdager. Artikkelen kan brukes som et verktøy der du kan klikke deg inn på de delene som er mest aktuelle for din bedrift, eller du kan lese den i sin helhet. Har du spørsmål om arbeidstid og betaling for helligdager kan du kontakte NHO Mat og Drikkes advokater.
Merk at artikkelen tar for seg rettigheter til ansatte som ikke er permittert og som da ikke har rett til lønn etter lov om lønnsplikt under permittering eller dagpenger fra NAV. Når det gjelder hvilke rettigheter permitterte arbeidstakere har til godtgjøring på helligdager, viser vi til spørsmål og svar om permittering på Arbinn.
Kan det arbeides på en helligdag?
Regulering av betaling kun relevant for arbeidstakere med timelønn
Betaling for faktisk utført arbeid på helligdager
Betaling for helligdager der arbeidstaker har fri
Regulering av arbeidstiden på helligdager står i arbeidsmiljøloven og i egen lov om 1. og 17. mai. Reglene om betaling må vi til tariffavtalene for å finne, nærmere bestemt bilaget om "Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai". Bedrifter som ikke er tariffbundet er ikke forpliktet til å følge bilaget om "Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai", men kan ha regulert godtgjøringen av helligdager på annen måte.
Når det gjelder rett til fri, er helligdager regulert tilsvarende som arbeid på søndager. Etter arbeidsmiljøloven § 10-10 har en arbeidstaker i utgangspunktet rett til fri fra kl. 18 dagen før en helligdag og til kl. 22 dagen før neste virkedag. Det er unntak fra denne hovedregelen der "arbeidets art gjør det nødvendig", typisk når planter må høstes eller når produksjonen må holdes i gang for eksempel av hensyn til å ikke skade produkter eller maskiner.
Når det gjelder 1. og 17. mai, følger det av loven om 1. og 17. mai at det i utgangspunktet skal være arbeidsfri først fra kl. 22 dagen før 1. og 17. mai.
Arbeidstakere som har fast månedslønn får samme sum uavhengig av hvor mange dager de jobber de ulike månedene. Det er altså kun for arbeidstakere som er timelønnet at spørsmålet om betaling for helligdager dukker opp.
Hvis en arbeidstaker jobber på en helligdag, er ikke lønnen regulert av bilaget om godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. I bedrifter med tariffavtale, er det vanlig at tariffavtalen gir rett til et tillegg for arbeid på helligdager. Mange tariffavtaler har et helligdagstillegg på 100 %. Dersom bedriften ikke er omfattet av tariffavtale, følger ofte rett til tillegg for arbeid på helligdager av arbeidsavtalen.
Hvis en arbeidstaker har fri på en helligdag, og også skulle hatt fri den dagen etter sin vanlige arbeidstidsordning, utløses ingen rett til betaling.
Det er først når arbeidstaker har fri på helligdagen fordi bedriften holder stengt eller fordi arbeidstaker tar ut ferie, at han eller hun kan ha rett til betaling, jfr. bilag om godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai, som er tatt inn i de fleste tariffavtaler.
Etter dette bilaget har arbeidstaker rett til betaling for 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag, og 1. og 17. mai dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. I tillegg til at det må være en helligdag som arbeidstaker normalt ville vært på arbeid dersom ikke arbeidstaker hadde ferie eller bedriften hadde holdt stengt på grunn av helligdag, må arbeidstakeren opptjene retten til betaling. Etter bilagets opptjeningsregler kreves det at arbeidstaker skal være ansatt i minst 30 dager i bedriften. Enten må arbeidstaker ha vært sammenhengende ansatt i minst 30 dager før den aktuelle helligdagen, eller arbeidstaker må være ansatt for en periode på minst 30 dager dersom han eller hun ennå ikke har vært ansatt i 30 dager på tidspunktet for helligdagen. Tidligere var det også såkalte tapsregler, men disse er nå fjernet fra bilaget.
Ettersom retten til betaling på helligdager hvor arbeidstaker har fri er regulert i bilag til tariffavtale, gjelder dette bare arbeidstakere som er omfattet av tariffavtale. Ansatte som ikke er omfattet av tariffavtale har ikke noen tilsvarende rett til slik godtgjørelse hvis ikke arbeidsgiver har regulert dette spesifikt. Husk at alle arbeidstakere har samme rett til betaling på 1. og 17. mai, ettersom dette er regulert i lov i tillegg til bilaget til tariffavtalene.
Godtgjørelsen utbetales for de timene som ville vært ordinær arbeidstid den aktuelle dagen. Det er ulik praksis på om det utbetales kun ordinær lønn eller om det også utbetales diverse tillegg. Bilaget gir relativt detaljerte regler om beregning av godtgjørelsen; ta gjerne kontakt med advokatene i NHO Mat og Drikke for nærmere veiledning om dette.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
