NHO Mat og Drikke erfarer at det fra tid til annen tas opp samtaler i skjul i arbeidsforhold, typisk av arbeidstaker i forbindelse med drøftings- og forhandlingsmøter. Foto: Unsplash.
Gulating lagmannsrett har i en kjennelse fra september i år avgjort at et hemmelige lydopptak av en samtale en arbeidstaker hadde med arbeidsgivers advokat, ikke var «utilbørlig» ut fra de konkrete forhold.
NHO Mat og Drikke erfarer at det fra tid til annen tas opp samtaler i skjul i arbeidsforhold, typisk av arbeidstaker i forbindelse med drøftings- og forhandlingsmøter.
Etter straffeloven § 205 er det kun straffbart å gjøre hemmelige opptak av andres kommunikasjon eller av forhandlinger i lukket møte som man «ikke selv deltar i». Lydopptaket kan også som utgangspunkt føres som bevis i en arbeidsrettssak, dersom det ikke anses fremskaffet på utilbørlig vis. For ikke å kunne bli ført som bevis kreves det i tillegg at lydopptaket vil medføre en krenkelse av tungtveiende personvern- eller rettssikkerhetshensyn.
Du finner hele kjennelsen, LG-2019-72921, her
Høyesterett har i tidligere saker kommet til at en arbeidsgivers hemmelige video- og lydopptak av arbeidstakere kan avskjæres som utilbørlig innhentede bevis. Det avgjørende har da vært at opptakene medførte en krenkelse av arbeidstakerens personvern og personlige integritet. Lagmannsretten mente at slike hensyn ikke gjorde seg gjeldende i like stor grad der det var arbeidstakeren som tok hemmelig opptak av en samtale med arbeidsgiverens representant.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?