Avgjørelse fra Høyesterett om trekk i ansattes lønn ved forhåndsavtale

(Denne saken er sist oppdatert 06. januar 2022)

Arbeidstakeren hadde i denne saken fått for mye utbetalt i diettgodtgjørelse etter arbeidsreiser i 2018, til sammen 7 962 kroner, og bedriften trakk beløpet i arbeidstakers lønnsutbetalinger våren 2019.

Det var på forhånd, før trekkene ble gjort, inngått skriftlig avtale om trekk i lønn i arbeidsavtalen ved at det i arbeidsavtalen var inntatt følgende klausul: "Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager."

Hovedregelen er at arbeidsgiver er avskåret fra å trekke ansatte i lønn, men arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c inneholder et unntak.

Bestemmelsen lyder:

"Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:
…..
c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale, …."

Merknad:

Fra 01.01.2022 vil denne bestemmelsen ligge i arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c)

Spørsmålet for Høyesterett var om det etter denne bestemmelsen var tilstrekkelig at arbeidsavtalen gir arbeidsgiver en generell trekkadgang, eller om det kreves at avtalen om trekk i lønn må regulere en mer konkret trekksituasjon.

Høyesteretts flertall på fire dommere kom til at bestemmelsen nedfelt i lovens bokstav c må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. Dette vilkåret var ikke oppfylt i denne konkrete saken og bedriften fikk ikke medhold i at de kunne trekke arbeidstakeren i lønn for feilutbetalt diettgodtgjørelse.

Dommen kan leses i sin helhet her.

Bedrifter som har en generell avtaleklausul om trekk i lønn i arbeidsavtalen må være oppmerksom på dommen og oppdatere sine ansettlesemaler, alternativt må bedriften sørge for å inngå egne forhåndsavtaler om trekk i lønn som regulerer konkrete trekksituasjoner.

Les også mer på Arbinn: Trekk i lønn og feriepenger