Ergonomi i næringsmiddelindustri

 

Eksempler på stående arbeid kan være:

• Arbeid ved produksjonslinjer
• Arbeid i lager- og pakkeavdelinger
• Ved bæring og løfting
• Ved arbeidsoppgaver som krever høyt tempo

• Hvor og når arbeides det i stående stilling?
• Hvor lenge, (varighet), og hvor ofte, (hyppighet), arbeides det stående?

• Opplæring og bevisstgjøring om ergonomi og arbeidsstillinger
• Ha variasjon i arbeidsoppgaver, fokusere på rullering
• Gode sko/støtdempende såler
• Bruke hjelpemidler (f.eks. avlastningsmatter)
• Gå sammen om arbeidsoppgaver (bære, løfte, skyve/dra)
• Bruke forflytningsteknikker (bæring)

Arbeidsstillingen forverres når deler av muskulaturen må arbeide statisk, når ledd belastes i ytterstilling, og/eller der avstanden mellom kropp og objekt er stor. Det er vanlig å få plager i rygg, nakke, skuldre og armer.

Eksempler på slike stillinger kan være:

• Arbeidsoppgaver hvor råstoff og produkter håndteres manuelt og hvor man må innta ubekvem arbeidsstilling (f.eks. på produksjonslinjen)
• Arbeidsoppgaver med manuell håndtering av produkter/esker som skal forflyttes til pall/hyller (f.eks. i pakkeavdelingen)
• Ved for høye eller for lave arbeidsbord

• Hvor og når arbeides det i ubekvemme arbeidsstillinger?
• Hvor lenge (varighet) og hvor ofte (hyppighet) arbeides det i ubekvemme arbeidsstillinger?

• Opplæring og bevisstgjøring om ergonomi og arbeidsstillinger
• Rullere på arbeidsoppgaver
• Variasjon i arbeidsstillinger
• Hjelpemidler/utstyr (f.eks. kartipper)
• Mikropauser (Dvs. små pauser fra noen sekunder til et par minutter)

Over tid kan gjentatte løft øke faren for belastningsplager/ryggsmerter. Det må tas individuelle hensyn ut fra fysiske forutsetninger.

• Løft av gjenstander/produkter i produksjonen og pakkeavdelingen
• Løft ved produksjonslinjer hvor vekten på produktet kan være moderat, men hvor løftet gjentas mange ganger

• Hvor og når arbeides det med løfteoppgaver?
• Hvor lenge (varighet) og hvor ofte (hyppighet) arbeides det med løft?
• Har vi tunge løft?

• Opplæring og bevisstgjøring om ergonomi og arbeidsstillinger
• Rullere på arbeidsoppgaver
• Variasjon i arbeidsstillinger
• Bruke hjelpemidler/utstyr (f.eks. talje, løftebord, snile)
• Holde vekten innenfor anbefalinger: Maks. 25 kg og ikke mer enn 6000 kg per dag

Over tid kan gjentagende armbevegelser føre til muskel- og skjelettplager. Det vanligste er å få plager i nakke, skulder, arm og hånd.

Eksempler på arbeidsoppgaver med gjentagende armbevegelser kan være:

• Tempostyrt arbeid på produksjonslinje
• Håndtering av produkter på samlebånd
• Flytting av produkter fra A til B

• Hvor og når arbeides det med gjentagende armbevegelser?
• Hvor lenge, (varighet), og hvor ofte, (hyppighet), arbeides det med gjentagende armbevegelser?

• Opplæring og bevisstgjøring om ergonomi og arbeidsstillinger
• Rullere på arbeidsoppgaver
• Ha variasjon i arbeidsstillinger
• Små og hyppige pauser for å bryte arbeidsmønsteret (f.eks. rulle på skuldrene)

 

Eksempler på hender over skulderhøyde kan være:

• Løfting og lemping av produkter/kasser/esker over skulderhøyde
• Røre- og skrapearbeid i gryter/kjeler

• Hvor og når arbeides det med hender over skulderhøyde?
• Hvor lenge, (varighet), og hvor ofte, (hyppighet), arbeides det med hender over skulderhøyde?

• Opplæring og bevisstgjøring om ergonomi og arbeidsstillinger
• Rullere på arbeidsoppgaver
• Variasjon i arbeidsstillinger
• Ta små og hyppige pauser for å bryte arbeidsmønsteret (f.eks. rulle på skuldrene)
• Bruke tilgjengelige hjelpemidler/utstyr

 

Eksempler på arbeid under knehøyde kan være:

• Løft av produkter/kasser/esker fra gulv
• Reparering/vedlikehold av maskiner og annet utstyr

• Hvor og når arbeides det på huk og knær?
• Hvor lenge, (varighet), og hvor ofte, (hyppighet), arbeides det på huk og knær?

• Opplæring og bevisstgjøring om ergonomi og arbeidsstillinger
• Rullere på arbeidsoppgaver
• Variasjon i arbeidsstillinger
• Bruke kneputer
• Ta små og hyppige pauser for å bryte arbeidsmønsteret (f.eks. strekke på kroppen, gå noen runder)
• Bruke tilgjengelige hjelpemidler/utstyr (f.eks. trillebord, løftebord, løftehjelpemidler)

Når man arbeider med vibrasjoner blir kroppen utsatt for mekaniske bevegelser fra underlaget man står på, fra maskiner man er i kontakt med, eller fra arbeidsutstyr man bruker. Det skilles mellom helkroppsvibrasjoner og hånd- og armvibrasjoner. Helkroppsvibrasjoner setter i gang sakte svingninger i kroppen. Hånd- og armvibrasjoner kan gi symptomer og plager som skyldes krampetilstander i blodkar og/eller skade fra nerver og muskler. 

Eksempler på slikt arbeid kan være:

• Når det arbeides på et underlag som vibrerer, f.eks. på en forfåte, et bånd, en båt, eller på et gulv som vibrerer fordi det er koblet til f.eks. en kompressor, eller ved kjøring av truck.
• Når det brukes verktøy som vibrerer, som f.eks. elektrisk sag eller høytrykksspyler.

• Kartlegge om vi bruker utstyr som gir vibrasjoner (vibrasjonskalkulatoren)
• Kartlegge ansattes eksponering for vibrasjoner
• Holde oversikt over grenseverdier og tiltaksverdier
• Ved behov sørge for målrettet helseundersøkelse og oppfølging av eksponerte ansatte
• Kartlegge forhold som kan forsterke vibrasjonen (bygningsmessige forhold, isolasjon, underlagets beskaffenhet, fart på kjøretøy etc.)
• Opplæring av ansatte
• Stille krav til leverandører av utstyr
• Verneutstyr, pauser, rullering, planlegging

• Bruke verneutstyr
• Delta i rullering og arbeidsfordeling
• Følge virksomhetens prosedyrer og rutiner i arbeidsutførelsen
• Vedlikehold av maskiner og utstyr
• Melde avvik

Her kan du lese mer om arbeid med Vibrasjoner:

Arbeidstilsynets temaside om vibrasjoner

Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager (.pdf på STAMI sin nettside)

 

Uønsket lyd er mer irriterende enn direkte hørselsskadelig. Den lyden som er skadelig for hørselen, er den som er over en viss intensitet eller styrke. Denne styrken måles i desibel (dB).

Ny teknologi og økt bruk av maskiner og utstyr i bransjen, øker antallet støykilder og dermed også støynivået. I tillegg er det mange harde flater i produksjonslokalene, bl.a. siden de er lettere å rengjøre. Av hygieniske hensyn kan det være vanskelig å installere støydemping.

Ved arbeid i støy kan plager som nedsatt hørsel, anspente muskler og ledd, dårlig kommunikasjon og forståelse, risiko for skader og uhell, irritabel og tretthet forekomme.

Eksempler på slikt arbeid kan være:

• Arbeid i et miljø med mange harde overflater, f.eks. i produksjonshaller
• Når harde gjenstander faller på harde overflater
• Ved arbeid med maskiner
• Ved arbeid med transport av varer

• Kartlegging av støynivå i alle virksomhetens lokaler og utarbeide støykart med oversikt over de ulike støysonene
• Oversikt over områder som krever bruk av hørselvern
• Opplyse ansatte om konsekvenser av hørselskade
• Hørselvern til bruk i støysonene
• Rutiner og prosedyrer for bruk av hørselvern
• Rutiner for oppbevaring og vedlikehold av hørselvern
• Planer for kontinuerlig støyreduksjon i støysoner
• Rutine for målrettet helsekontroll (hørselskontroll)
• Rutine for sammenligninger ved innkjøp
• Stille krav til utstyrsleverandører og maskinelt vedlikehold

• Vær bevisst på om du har valgt den minst støyende arbeidsmetoden eller verktøyet
• Vær nøye på å vedlikeholde maskiner og utstyr forskriftsmessig
• Bruk utlevert hørselvern i tråd med skilting og rutiner
• Ta pauser fra støyen når det er mulig
• Beveg deg med lette pauseøvelser flere ganger i løpet av arbeidsdagen, for å kvitte deg med anspenthet og stivhet.
• Meld avvik

Arbeidstilsynets temaside om støy

Universitetssykehuset Nord-Norge sitt faktaark om støy på jobben (.pdf)

Oslo Universitetssykehus sin e-håndbok om støy på arbeidsplassen

 

Ansatte som sier at de fryser på jobb, oppgir ofte at de også har smerter i kroppen.
Varmetapet skjer over hele kroppen når vi er i kalde omgivelser, men siden utstikkende kroppsdeler, som f.eks. nese og ører har relativt store overflater (selv om de er små), er disse områdene utsatt for større varmetap.
Når varmebalansen trues, jobber kroppen hardt for å beholde varmen og blodomløpet til viktige organer. Derfor blir blodårene til andre kroppsdeler (som hender og føtter) innsnevret. Det fører til at vi fryser på disse kroppsdelene, noe som på sikt kan gi helseplager.

Eksempler på slikt arbeid:

• Arbeid i fryserom eller ute om vinteren
• Håndtering av frosne eller kalde matvarer
• Arbeid i trekk
• Arbeid i kjølige og våte produksjonslokaler

• Rutiner for rullering mellom stillestående arbeid og arbeid som innebærer bevegelser.
• Oversikt over temperaturen i de ulike områdene i virksomheten.
• Rutiner for rullering mellom opphold i kalde soner og tempererte soner.
• Redusere trekk og varmelekkasjer i lokalene.
• Plassering av varmekildene i lokalene må vurderes. Disse må plasseres så nært gulvet som mulig. Tilførsel av varm luft oppe under taket er ikke tilstrekkelig.
• Vurdering av kaldras fra vinduer, uisolerte vegger, porter og dører.
• Vurdere tiltak for reduksjon av luftfuktigheten
• Gjennomgå renholdsrutiner, plassering av fall og sluker, se på utformingen av maskiner og utstyr for å redusere sprut, fukt og vannsøl på gulv
• Gode garderobeforhold der man kan tørke klær og sko som blir våte eller klamme, og skifte klær når det trengs.
• Gode pauserutiner og pauserom for folk som arbeider i kalde omgivelser.
• Unngå direkte kroppskontakt mot kalde objekt, som f.eks. at man lener seg mot kaldt metall mens man jobber.
• Godt, egnet og romslig arbeidstøy og arbeidsko til daglig bruk.
• Opplæring av de ansatte om termiske forhold, bedriftens og den enkeltes ansvar for å forebygge sykdom.

• Bruke hensiktsmessige klær og utstyr
• Holde orden på klær og utstyr, tørke våte klær og sko
• Regulere aktivitet i samsvar med temperatur; unngå å fryse og unngå å svette
• Redusere trekk, lukke dører etc
• Melde avvik

Arbeidstilsynets temaside om temperatur

Legeforeningen om arbeid i kaldt klima (.pdf)

Vernetjenesten.no: Når er det for varmt eller kaldt på arbeid?

En tillitsvalgt er valgt av medlemmer i fagforeningen sin, for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, samt å bistå medlemmene i enkeltsaker, f. eks ved lønnsforhandlinger eller konflikter.

Dersom de ansatte ikke er organisert i en fagforening, kan den tillitsvalgte være valgt av de ansatte i fellesskap for å representere dem overfor ledelsen.

Verneombudet er ansattes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.

Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid. Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten.

Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller de pålegg og henstillinger som Arbeidstilsynet gir.

Du kan lese mer om verneombudets oppgaver i arbeidsmiljølovens § 6-2.

Arbeidstakeren har medvirkningsplikt i HMS-arbeidet. Han/hun skal bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre ulykke og helseskade, samt underrette arbeidsgiver om farlige forhold, trakassering, skade eller sykdom.

Dette kan du lese mer om i arbeidsmiljøloven § 2-3.

Arbeidsgiveren har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, sikre arbeidsforhold og at bedriften ikke forurenser det ytre miljøet. Hun/han må kjenne til hvilke lovregler som gjelder, og må se til at krav i lover og forskrifter er oppfylt.

Dette kan du lese mer om i Arbeidsmiljølovens §§ 2-1 og 2-2.

Hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste er beskrevet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (lovdata.no), og baseres på hvilken næringskode bedriften er registrert med.

Virksomheter med økt risiko skal være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT).

Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. BHT skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

BHTs mandat er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 3-3.

BHT skal:

• bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer.
• ha kompetanse innenfor følgende fagområder i arbeidsmiljøet: Arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid.
• sammen med bedriften utarbeide en skriftlig plan for hva de skal gjøre, samt skrive rapport for utførte oppgaver, for eksempel årsrapport.

For ytterligere informasjon om BHTs rolle og oppgaver henvises det til kapittel 13 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

NHO har utarbeidet en veileder for valg og evaluering av bedriftshelsetjenester.