Snart får de et helt nytt meieri – fra venstre HR-ansvarlig Birthe Drageset, Q-sjef Bent Myrdahl, hovedverneombud Bjørge Fjermestad og tillitsvalgt Cato Skar Martinsen.
Da IA-bransjeprogrammet kom, hadde Q-Meieriene vært klare for et slikt prosjekt lenge allerede. Nå bygger meieriselskapet helt nytt på Jæren og får mye bedre arbeidsforhold på kjøpet.
– Fordelen med å jobbe på Q i dag, er at du kjapt kan bytte til ubåt, for du er vant til trange forhold, spøker Bent Myrdahl.
Sjefen på Q-Meieriene er på omvisning på nybygget på Klepp, og han liker det han ser. Det blir romsligere, det blir rekkverk og sklisikringer, det blir enklere å inspisere, mindre truckkjøring, lysere, bedre rømningsveier – og en kantine som ligger på toppen av Jæren.
Mye bedre plass er det best synlige fremskrittet for arbeidsmiljøet på Q-Meierienes nybygg på Klepp.
Med andre ord: Q-historiens største investering, på 700 millioner kroner, gjør det også hyggeligere for de ansatte. Det passer godt for en bedrift som setter stor pris på IA-bransjeprogrammet:
– Da vi fikk henvendelsen, sa jeg at vi gjennomgående har veldig lavt sykefravær, for vi har jobbet med dette veldig systematisk siden 2012. Men Jæren var det stedet der vi hang etter, forteller Birthe Drageset, som er direktør for personal og organisasjonsutvikling i Kavli-konsernet.
Det hun ønsker, er å hindre at ansatte faller fra, samtidig som det trengs mye læring når det kommer mange nye maskiner. Der setter hun pris på å kunne jobbe sammen med Stami, NNN, NHO og bedriftshelsetjenesten.
– Vi ønsker å jobbe bredt for å bidra til at folk kommer tilbake på jobb. Alle har som utgangspunkt at de ønsker å være friske, men de kan bli syke av ulike årsaker. En av dem er hvis de mistrives på jobben, sier Drageset.
De har kommet et godt stykke på vei allerede:
– Sykefraværet i februar i fjor var 7,2 prosent. I februar i år var det 6,2 – men uten korona ville det vært 4,9. Hele Kavli har ligget på 4,8; det var derfor vi tenkte at det var greit å gå inn i bransjeprogrammet med meieriet på Jæren, forteller hun.
Q-Meieriene søker om å få støtte til digital opplæring. Både norskkurs og dataopplæring går gjennom Kompetanse Norge. Så er det utviklet kurs i HMS, kvalitet og renhold på meieriet sammen med et college i Danmark. 60 av de ansatte får tilbud om kurset.
– Det er veldig godt og lærerikt. Vi lærte nye metoder og mer om viktigheten av å ha god hygiene og godt og renhold, sier tillitsvalgt Cato Skar Martinsen, som allerede har vært gjennom kurset.
Sikker truckkjøring er et av flere andre tilbud. Akkurat dét er gjort obligatorisk. – Vi så at vi hadde for mange nestenulykker på truckkjøring, sier Birthe Drageset, som også forteller om egne HMS-dager.
Utsikten fra kantinen blir et pluss for arbeidsmiljøet – her er Martinsen, Drageset og Fjermestad på det som skal bli takterrasse.
Nå er det mellomlederne om skal læres å gå «fra buddy til boss». Bedriftene i IA-bransjeprogrammet diskuterer mye om hvor viktig det er å få mellomlederne opp på det nivået der de kan utøve den ledelsen som er nødvendig. Q-Meieriene vil ha med så mange som mulig på mellomlederopplæring.
Samtidig, og helt uavhengig av bransjeprogrammet, er elleve opplæringsansvarlige tatt ut til å arbeide med opplæringen på det nye meieriet. Også mye av den læringen skal skje elektronisk, ikke bare ved maskinen i fabrikken. Teams er tatt i bruk både til å møte butikksjefer og melkeprodusenter.
– Jeg hadde 130 melkeprodusenter på Teams forrige mandag. De skjønte til og med hvordan de skulle mute, forteller Bent Myrdahl.
Koronaviruset har gitt meieriet et puff i digitaliseringen. Myrdahl trekker frem den ukentlige rapporten der det også kommer inn nestenulykker og uheldige hendelser. – Det er bra for oss som driver Q-Meieriene og for alle ansatte. Det gjør oss oppmerksomme. Statistikken og vanen er vår største fiende når det gjelder ulykker. «Jeg skulle bare», sier han.
Cato Skar Martinsen konstaterer at det nye meieriet kommer til å gi en helt ny hverdag. Samtidig med at det bygges, arbeides det for at halvparten av alle som ansettes i nye stillinger på meieriet, skal rekrutteres internt – og at kompetansen skal løftes slik at alle kan lære seg flere områder.
Q-Meieriene har rundt 225 årsverk fordelt på Jæren og Gausdal. De ansatte kommer fra over 30 land. Arbeidskraften er stabil, men det trengs språkopplæring.
– Vi har hjulpet folk inn i arbeidslivet. Det er flere som kanskje aldri hadde klart å komme seg ut i arbeidslivet hvis de ikke hadde begynt her, sier Martinsen.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
