En bedre dag på jobb hos Cermaq

– Mye av det vi har gjort, er kjempeviktig. Det er tiltak som lettet arbeidet på produksjonslinjene, forteller Janne Jensen. Hun er hovedtillitsvalgt for de opptil 130 som arbeider hos Cermaq på Bogøy i Steigen. Der var «En bra dag på jobb» begynnelsen på bedre dager for mange.

Stort og smått

– Vi kartla i første omgang hvordan vi hadde det. Det begynte vi med etter at landet ble stengt ned, men vi fikk delt opp i grupper og fikk alle til å skrive ned hva de plagdes med, sier hun.
Resultatet var en lang rekke saker som kunne løses på en grei måte – alt fra ergonomi til kompetanse og ledelse. I runde to fikk de samme gruppene diskutere seg gjennom hva som kunne gjøres. To år etter nedstengningen er nesten alle punktene som havnet på den lange listen, blitt grønne. Noen få står igjen, noen er det rent praktisk ikke mulig å løse uten at det går ut over hygienen og produktene, men de aller fleste er ordnet.
– Det er små og store ting. Mye var ganske enkelt, men det var også store ting som lederopplæring og norsk språkopplæring, etter tilbakemeldinger fra ansatte og ledere, forteller HR-seniorrådgiver Hilde Sivertsen.

Matter, puter, dyser

For eksempel har det kommet på plass matter og stativer som gjør at det ikke er nødvendig å stå på hardt underlag lenger. Bedre puter i hørselvernene stopper støy. Spyledyser hindrer at laksen setter seg fast i renna til det manuelle sløyebordet, og en plattform som kan heves og senkes, har fått støtte fra IA-bransjeprogrammet.
De ansatte bytter arbeidsposisjon oftere slik at belastningen på muskler og skjelett blir mindre. De første er allerede ferdige med norskkurs, kurs nummer to avsluttes nå før ferien, og det neste starter til høsten. Parallelt har mange begynt på veien mot fagbrev, og mellomlederopplæringen er også nesten ferdig.
Dessuten er det kjøpt inn ti nye pc-er som de som går på norskkurs eller andre kurs i regi av bedriften, kan bruke. Ikke alle ansatte har pc i dag. Derfor bruker de moniltelefonene mye. Pc-ene skal også kunne brukes for tilretteleggingsoppgaver for sykmeldte eller dem som står i fare for å bli sykmeldt.

Gåmølle og dørstoppere

Det er ikke bare i produksjonen at Cermaq har fått til flere tiltak: – Vi så at vi hadde veldig lite på den administrative siden. Nå har vi flere ergonomiske hjelpemidler. Vi har for eksempel en gåmølle og en ergometersykkel som det går an å bruke mens man arbeider på kontoret, forteller Sivertsen.
Også renholderne og kantinepersonalet har fått hjelp: Dørstoppere, en krakk å stå på, ventilasjon, rullering, lettere slukrister. – Så er det noe som det ikke kan gjøres noe med. Renhold er tungt, gående arbeid, og det kommer det fortsatt til å være, sier hun.
– Det har vært en kjempefin prosess, mener slakterisjef Truls Aasjord. – Dette har engasjert folk. Jeg tror det er viktig at det ble kjørt på den måten og at alle får et eierforhold til det som er gjort. Det får ikke samme virkning hvis vi bare trer noe over hodet på folk.

Ny runde

Nå som det meste på listen er grønt, satser Cermaq på en ny runde for å finne ut av nye problemer. – Vi håper å komme i gang med første runde før ferien. Hele anlegget er under utvikling hele veien. Det kommer nye maskiner, og det kommer nytt utstyr. Tiltakene trenger ikke nødvendigvis å være store, dyre ting som det tar lang tid å få på plass, sier Janne Jensen.
Sykefraværet hos Cermaq er lavt. Når det som henger sammen med covid, holdes utenom, ligger det rundt fire prosent. Muskel og skjelett står for mesteparten.
– Ergonomi har stort fokus i opplæringsprogrammet for alle nyansatte, understreker Jensen. Der er det lagt opp til kjente eksempler og praktiske forklaringer. – Det forebyggende er også viktig. Blant annet tilbyr vi 50 prosent dekning av treningsavgift for dem som ønsker å trene på fritiden.
– Alle nyansatte får god opplæring i HMS og ergonomi før de skal ned på linjen. Derfor har vi filmet hver arbeidsstilling ved hver arbeidsstasjon der hvor de skal utføre arbeidet. Alt er filmet her i produksjonen så folk skal kjenne seg igjen, forteller Jensen.

Rekruttering

Samtidig er trivselen viktig for rekruttering. – Vi må erkjenne at vi etter hvert kan oppleve at det blir mangel på arbeidskraft. Derfor må vi ta vare på dem vi har, sier Truls Aasjord. Han peker på at selv om arbeidet er tungt, har slakteriet ansatte som har arbeidet i bedriften i over 30 år. – Det er vel et tegn på at folk trives på jobb, sier han.
Nå som covid-restriksjonene er kommet litt på avstand, håper slakterisjefen å få tatt opp mer av de sosiale aktivitetene, også. – Blant annet arrangerer vi sommerfest for å prøve å få alle til å møtes, sier Aasjord.