Gjør god BHT bedre

fra venstre Mariann Hartvigsen, Eli Rongved, Hein Dag Torgersen, Christian Eidsvåg, Chris Amundsen og Henning Røe.

Seks fagfolk fra tre bedriftshelsetjenester samarbeider godt – fra venstre Mariann Hartvigsen, Eli Rongved, Hein Dag Torgersen, Christian Eidsvåg, Chris Amundsen og Henning Røe. Foto: Georg Mathisen

En god bedriftshelsetjeneste kjenner bransjen, risikoene og arbeidsoppgavene, vet hvordan problemene kan forebygges og gir gode råd. Her er rådene fra bransjeprogrammet.

– Vi er avhengige av å være bransjespesifikke, fastslår Henning Røe. Da deltagerne i IA-bransjeprogrammet holdt samling i Svolvær, gikk både BHT-gruppen og bedriftene igjennom hva som skal til.
Gruppen består av fagfolk fra tre godkjente bedriftshelsetjenester. De hadde aldri møtt hverandre før IA-bransjeprosjektet startet og de begynte å lage app sammen.

Kan bransjen

– En god bedriftshelsetjeneste i næringsmiddelindustrien har kjennskap til og kunnskap om bransjen. Den kjenner til risikoer, eksponeringer og andre faktorer i arbeidsmiljøet, sier Røe.
Bedriftshelsetjenesten skal kjenne arbeidsoppgaver og produksjonsprosesser i hver enkelt bedrift som den arbeider for. – Når vi er kjent med dere, er det enklere for oss å komme med tiltak så vi kan forebygge. Hver enkelt virksomhet har forskjellige utfordringer, sier han.
Røe snakker om kompetanse i arbeidsmedisinske utfordringer, et tverrfaglig team med bred kompetanse og kunnskapen som skal til for å hjelpe til med både helsefremmende, forebyggende og gjenopprettende tiltak. Samtidig skal BHT gi råd i det systematiske arbeidet: Kartlegging og risikovurderinger, tiltaksplaner og handlingsplaner.

Mer ensartet

Bedriftene selv opplever noe som fungerer godt og noe som bør bli bedre. Her er noen av innspillene fra gruppearbeidet i Svolvær:
– Hvis det er flere kontaktpersoner i en bedriftshelsetjeneste, gjør de det på forskjellige måter, og det har også vært tilfeller der forskjellige folk har holdt helt forskjellige kurs selv om det som ble bestilt, var det samme. De burde fremstå som én enhet med god allmennkunnskap om systematisk HMS-arbeid.
– God kommunikasjon og oppfølging fra firmaets kontaktperson er viktig, men bedriftshelsetjenesten må ha en generell kjennskap og kunne steppe inn om kontaktpersonen vår er fraværende.

Ser flere ting

– BHT kan være en god sparringpartner og hjelpe til med å håndtere utfordringer på en profesjonell måte. Da er tverrfagligheten god hjelp. Bedriftshelsetjenesten bør brukes i opplæringen av både ansatte og ledere, og både forebygge og håndtere utfordringer. BHT kan også bistå med å gjenopprette et godt arbeidsmiljø.
– Bedriftshelsetjenesten ser ting som vi har sett oss blinde på. Derfor er den til god hjelp med ergonomisk tilpasning. BHT er en nøytral part som både ansatte og ledere kan bruke.
– BHT trenger bedre kompetanse på prosjektering for å kunne gi innspill ved for eksempel nybygging eller ombygging. Spesielt med tanke på ergonomi og støy.

Stor pågang

– Arbeidstilsynet stiller gjerne veldig detaljerte krav: «Har dere en risikovurdering på høytrykksspyler A? Fungerer den bedre enn høytrykksspyleren på avdeling B?». Slike ting kunne kanskje bedriftshelsetjenesten vært en støttespiller på.
– Bedriftshelsetjenesten har for mange bedrifter å følge opp. Derfor er pågangen for stor og fremdriften går for sakte. Noen ganger er det ikke svar å få på epost eller telefon. Mye er avhengig av at både bedriften og BHT er lett tilgjengelig.
Bedriftene har gode erfaringer med kontaktpersonene i BHT, men det kan være vanskelig for dem som er en del av et konsern. Da burde det være en løsning å leie inn lokal hjelp til hver enkelt bedrift, siden konsernets sentrale bedriftshelsetjeneste kan være langt unna.

Bygg og linjer

Stein Bringeland i Stange Gårdsprodukter er en av dem som ikke hadde tenkt på hvordan BHT kan hjelpe til med nybygg:
– De kan gå gjennom en ny produksjonslinje eller et tilbygg. Under prosjekteringen gjør teknisk personell sitt arbeid. Vi snakker med kvalitetskontroll internt, kanskje med Mattilsynet, men vi hadde ikke tenkt på at bedriftshelsetjenesten også kunne se på planen, sier han.

Bedre bestillere

Noe av problemet er at bedriften selv ikke klarer å gjøre en god nok jobb med å fortelle hva den trenger. – Bestillerrollen er krevende. Når vi er gode på å bestille, er også bedriftshelsetjenesten gode på å levere. BHT kan bli bedre på å bistå oss med å bli gode bestillere: De kan vite hva vi ikke vet at vi trenger, sier Hilde Skomakerstuen hos Synnøve Finden.

Det er vanskelig for bedriftene å sette tall på hvor mye det koster at arbeidsmiljøet ikke er så godt som det kunne ha vært. Sykepenger og vikarer koster, men i tillegg koster det å flytte folk til andre oppgaver, bruke overtid og kanskje ende med lavere effektivitet og mer administrasjon.

– Det er viktig at bruk av bedriftshelsetjeneste er godt forankret i ledelsen og at ansatte inkluderes i arbeidet, sier Christian Eidsvåg i BHT-gruppen. Han er enig i at det er viktig å være tilgjengelig og svare raskt. – Det handler om relasjoner og tillitsforhold over tid, konstaterer Eidsvåg.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev: