– Dysleksi er et kjent tema, men ingen prater om det. På Glencore ble det en åpenhetskultur, sier Cay Nordhaug i Industri Energi. Foto: Egil Brandsøy.
Da Roald, Arild og mange av kollegene deres turte å innrømme at de sliter med å lese og skrive, fikk de støtte – ikke sparken. Nå er arbeidsplassen blitt et fristed der de trives bedre enn noen gang.
Sannsynligvis har du en kollega som sliter med dysleksi, men som ikke har fortalt det. – Veldig mange mennesker på norske arbeidsplasser har lese-, skrive eller regnevansker, sier Petter Arnesen.
Han er ansvarlig for IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien til olje- og gassnæringen. Da programmet for næringsmiddelindustrien hadde digital junisamling, var han med for å bidra med nyttig lærdom fra en bransje med helt andre produkter, men ganske like utfordringer.
– Dere må skape en kultur hvor det er rom for å si fra. Folk må evne å stå frem og se at det ikke har noen negative konsekvenser, slår Arnesen fast etter å ha hørt hva som skjedde på Glencore Nikkelverk i Kristiansand.
– Arild sliter med å lese, og Roald sliter med å skrive, forteller Cay Nordhaug. Han har vært hovedtillitsvalgt for Industri Energi-klubben hos Glencore; nå sitter han i arbeidsutvalget i forbundet.
Arild Magnussen og Roald Sandal er operatører på Glencore. De brukte mye energi på å skjule lese- og skrivevanskene sine. De var rett og slett redde for å få sparken, ifølge Nordhaug.
Han forteller hvordan 20–30 dyslektikere hadde et hemmelig nettverk. Når en av dem skulle opp til fagprøven eller ta en fagtest som krevdes for å få lønnsopprykk, fikk de hjelp av kollegene.
Vendepunktet kom da Roald Sandal måtte fylle ut et sikkerhetsskjema. Han ble sint og visste at det var grunnlag for en skriftlig advarsel hvis han ikke fylte det ut – men det klarte han ikke. Dermed var kan klar til å ta kampen på kontoret til HMS-direktør Harald Eik og forberedt på at det ville føre til at han mistet jobben.
Det var datteren Hanne som stilte spørsmålet som fikk det hele til å snu: «Hva kan Harald gjøre hvis han ikke vet om det?».
Resultatet var en prat som etter hvert førte til at snøballen begynte å rulle. Nå har det blitt til «Hanne-prosjektet». Målet er å gjøre nikkelverket til Norges første dyslektikervennlige bedrift.
– For mange rundt meg har dette vært en øyeåpner, sier Petter Arnesen i bransjeprogrammet. Han forteller hvordan åtte bedrifter nå skal være med på et DVA-program – dysleksivennlig arbeidsplass – sammen med Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge.
Presentasjonen til Arnesen grep flere av deltagerne på bransjeprogramsamlingen. – Der er det mange ting vi kan dra nytte av. Vi har valgt e-læring som plattform nettopp fordi vi både kan ha bilder, lyd og tekst. Vi har kartlagt språk og kompetanse, men vi er ikke gode nok på dysleksi, sier HR-ansvarlig Birthe Drageset i Q-Meieriene.
Gjennomgangen fra bedriftene viser ellers mange konkrete tiltak som er i full gang: Fagbrev, «En bra dag på jobb», HMS-kurs, ergonomisk kartlegging og lederopplæring, for eksempel. Flere har hjulpet medarbeidere som ikke har norsk som morsmål, helt frem til fagbrev. Samtidig forteller andre om hvordan de som trenger norskkurs aller mest, rett og slett ikke vil.
Prosjektleder Caroline Dyrnes håper at de fleste som skal søke om midler fra prosjektet, rekker å gjøre det før sommeren. Fristen for å gjennomføre er 1. mars, og fristen for å rapportere er i utgangen av juni neste år.
Hun forteller om høye sykefraværstall i år, både i næringsmiddelindustrien og i alle andre næringer.
– De aller, aller fleste opplever et markant hopp i negativ retning fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Den største økningen ligger på luftveisinfeksjoner. Alle vet jo at da vi åpnet i januar etter den siste koronanedstengningen, var det veldig mange som ble syke på kort tid, peker hun på.
– Samtidig ser vi en nedgang i muskel- og skjelettplager, forteller Dyrnes.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
