Bedriftene i IA-bransjeprogrammet unngikk fraværshopp

Sykefraværet har økt litt i bedriftene som har vært med i bransjeprogrammet for inkluderende arbeidsliv (IA). Men i bedriftene som ikke har vært med, har fraværet økt mye mer. Det viser en spørreundersøkelse som Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, har gjennomført.

Forebygging virket

– Gjennom forebyggende arbeid har bedriftene i programmet unngått forverring av arbeidsmiljøforhold, økning i arbeidsrelaterte helseplager og større økning i sykefraværet. Det konkluderer Stami-forsker Eirik Degerud.
Da forutsetter han at svarene som Stami har fått, er representative. Instituttet har spurt bedrifter i næringsmiddelindustrien om arbeidsforhold og sykefravær i 2021 og 2023.
I tillegg til dem som har vært med i bransjeprogrammet og dermed gjennomført tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, så har Stami stilt de samme spørsmålene til kontrollvirksomheter. Det vil si bedrifter som ikke har vært med i programmet. Forutsetningen for at Degerud kan konkludere som han gjør, er at disse kontrollvirksomhetene viser hvor bedriftene i bransjeprogrammet ville vært hvis de ikke hadde vært med i programmet.

Unngikk forverring

I så tilfelle ville de ha opplevd økning i sykefraværet og kraftig økning i den delen av sykefraværet som henger sammen med arbeidet. – Det vil alltid være en viss grad av variasjon. Men i bedriftene der det er gjennomført tiltak, har det vært en motstand mot den utviklingen som det ellers har vært i bransjen, sier Degerud.
Han har også gått tettere innpå problemene og spurt om muskel- og skjelettplager, psykiske plager, søvnplager og hodepine som henger sammen med arbeidet. Hele veien er det blitt litt verre i kontrollbedriftene, mens bransjeprogrambedriftene ikke har sett den samme forverringen.

Mindre rollekonflikter

Slik er det også når det gjelder rollekonflikter – altså uforenlige krav og forventninger i arbeidshverdagen. Der er det blitt litt bedre i tiltaksbedriftene, mens det er blitt tydelig verre i de andre bedriftene som er spurt.
Ifølge Eirik Degerud har næringsmiddelindustrien vært flink til å stille opp på undersøkelsene. – Dette er gode tall for å følge utviklingen i bransjen. Dataene er gode for å kunne si noe om hvordan arbeidsmiljøet har blitt påvirket av de tiltakene som er gjennomført, sier han.
Stami gjennomfører en oppfølgingsundersøkelse i løpet av de første månedene av 2024.

Fornøyde med opplæring

Opplæring i samarbeid for verneombud, tillitsvalgte og ledelse er det siste nye tiltaket som bransjeprogrammet har utviklet. Lerøy har gjennomført opplæringen for seks avdelinger. – Vi har fått gode tilbakemeldinger fra deltagerne. De har fått mer innsyn i hva det betyr å være verneombud og i hva HMS betyr for rollen som tillitsvalgt, sier HR-manager Endre Kristiansen.
De som har vært på opplæring, sier at de forstår rollen sin bedre og at de har fått bedre kontakt seg imellom.
Etter opplæringen har Lerøy bestemt seg for å presisere enda bedre hva rollen som verneombud skal bestå i. – Vi vil få det mer likt på de ulike lokalitetene våre og passe på at det blir gjort på en ordentlig måte, sier han.

Inn i system

Kristiansen forteller at verneombudene har sagt at de har fått tilstrekkelig med tid til å skjøtte oppgavene sine, men han har vært usikker på hva det egentlig betyr. Er det noen som føler at de ikke kan ta den tiden de egentlig trenger, fordi det går ut over produksjonen?

– Vi har et godt etablert tillitsvalgtapparat som møter leder og produksjonssjef med veldig tidsbestemte mellomrom. Det gjør at vi får veldig god dialog mellom partene. Det trenger vi også å få på verneombudssiden slik at de kan diskutere med lederen sin regelmessig, og ikke bare tilfeldig, sier Endre Kristiansen i Lerøy.