Nytt verktøy for arbeidsmiljøet

– Dere kan bruke det til å diskutere og kartlegge hvordan det står til med kunnskapen og kompetansen rundt inkluderende arbeidsliv, forteller seniorforsker Siri Yde Aksnes ved Arbeidsforskningsinstituttet. Da bedriftene i IA-bransjeprogrammet for næringsmiddelindustrien samlet seg i Oslo, presenterte hun et nytt hjelpemiddel.

Det er slett ikke det første. Prosjektleder Caroline Dyrnes oppsummerer en serie tiltak og hjelpemidler som har kommet ut av samarbeidet i bransjeprogrammet. Et basisprogram i ledelse, et mobilspill for å lære om ergonomi på arbeidsplassen, verneombudskurs, en spesialtilpasset versjon av «En bra dag på jobb», bare for å nevne noen. Og det har virket, slår Dyrnes fast og viser til rapporter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og Deloitte.

Tidlig ute

Og nå, altså, et opplegg for å kartlegge hva bedriftene kan om forebyggende IA-arbeid og gjøre noe med det de ikke kan. – Ofte begynner vi ikke å jobbe med ting før det brenner. Her er det snakk om å forebygge, jevnt og trutt, sier Siri Yde Aksnes. Verktøyet er ikke mer avansert enn en powerpoint-fil som ledere, tillitsvalgte og verneombud kan gå gjennom sammen. Gjerne i et arbeidsmiljøutvalg eller som en del av et møte som skal holdes uansett. Q-Meieriene har for eksempel tatt én modul på hvert AMU-møte i løpet av året.

Mills prøvde

Mills har prøvd ut opplegget. – Vi valgte å kjøre alt i én runde, med de samme som sitter i arbeidsmarkedsutvalget. Du kan velge å gjøre det veldig enkelt og svare ja eller nei, men vi syntes det var greit å få en ordentlig evaluering og svare ut alle spørsmålene, sier fabrikksjef Eirin Skovly.
Hun forteller hvordan fabrikken i Fredrikstad er blitt flinkere til å ta med verneombudene på risikovurderingene. Samtidig er det lett å henge igjen i gamle rutiner og gjøre ting slik som de alltid er blitt gjort. Da er verneombudene engasjerte og raske til å si fra, forteller Skovly.

Åtte av ti trives

Stami-direktør Therese Hanvold kommer med nye tall om arbeidsmiljø: Åtte av ti trives i jobben sin, ifølge en fersk faktabok. Samtidig er det ikke noen automatisk sammenheng mellom trivsel og sykefravær. Hanvold bruker frisører som eksempel. Knapt nok noen yrkesgrupper trives like godt i jobben sin, men samtidig er det veldig mange frisører som må slutte på grunn av problemer med huden, skjelettet eller musklene.

De små tingene

– Velferden hviler på arbeidslivet. Velferden er helt avhengig av arbeidstagernes innsats og virksomhetenes konkurransekraft, sier Therese Hanvold. Hun understreker også at flere enn før sliter med fysiske plager, særlig de yngre; at kvinner har ekstra helseproblemer gjennom hele tiden som yrkesaktiv – og at det blir flere eldre. Det hjelper ikke å kritisere noen av gruppene: – Det er disse menneskene vi har! fastslår Hanvold. Hun sammenligner det som kan gjøres, med å slanke seg eller å løpe. Du forbedrer deg mye raskt, men den siste biten som skal til for å nå målet, den krever det mye å ta ut.

– Det handler om de små tingene. Å kjøpe et kaffekort eller en firmahytte eller å reise til Norefjell og stå på ski sammen, det krever ingenting av oss. Men å sitte sammen og si «hvordan kan vi løse den oppgaven bedre», «han står sånn og burde stått sånn», «de får ikke samarbeidet og snakket sammen» – det er vanskelige ting som krever samarbeid. Alt er forskjellig i hver bedrift. Tallene for hele landet sier ikke noe om en enkelt bedrift, sier Therese Hanvold.

Hull i cv-en

Arman Vestad åpnet de to dagene med et smell. En gang var han kriminell, rusmisbruker og gjeldsslave, som han beskriver seg selv. Han leverte drapsvåpenet i Orderud-saken.
– Én samtale viste seg å redde livet mitt, sier han og forteller om politimannen som kom for å arrestere ham, men som også spurte om han kunne gjøre noe for å hjelpe. Nå er Arman Vestad sosionom, Nav-ekspert på å hjelpe mennesker som sliter med den personlige økonomien og har blant annet vært nasjonal prosjektleder i personlig økonomi.
– Det er en lang vei for en som er vant til å gjemme pengene sine i skogen, sier Vestad.
Budskapet hans er at det som motvirker utenforskap, er å ha en jobb. – Du må slutte å ansette folk med hull i cv-en som et slags «charity»-prosjekt. Det kan bli den mest lønnsomme ansettelsen din noensinne, sier han.
Ekskriminelle har arbeidsmoral og yrkesetikk, evnen til å vurdere situasjoner og lese et rom, erfaring med streng taushetsplikt og evnen til å forhandle. Blant mye annet. En storkriminell kan også bli en flink daglig leder. – Dere må tro på at det er mulig å snu et hvilket som helst liv! oppfordrer Arman Vestad.