Henning Røe (til venstre) og Christian Eidsvåg skal lage en veileder som er enkel å forstå, som faktisk blir brukt, og som gir operatørene i næringsmiddelindustrien færre muskel- og skjelettplager. Foto: Georg Mathisen.
40 prosent av sykefraværet skyldes muskel- og skjelettplager. Christian Eidsvåg og Henning Røe er med og lager veilederen som skal hjelpe flere med å holde seg friske.
De to har med seg kolleger fra bedriftshelsetjenesten i Sandefjord og Melbu i prosjektgruppen som skal utvikle en veileder om ergonomi i næringsmiddelindustrien. Selv holder de til på Tynset til daglig – Eidsvåg som daglig leder og Røe som fysioterapeut hos Bedriftshelsetjeneste AS. Der har de mange næringsmiddelindustribedrifter i nedslagsfeltet.
– Vi har våre bedrifter som vi har god kjennskap til og kunnskap om, ja. Mandatet vårt er rett og slett å utvikle en veileder som skal brukes av alle, målrettet for å forebygge sykefravær, sier Christian Eidsvåg.
Det hele er en del av IA-bransjeprogrammet for næringsmiddelindustrien. – Det er bransjen selv som har pekt ut ergonomi som noe den må arbeide med, forteller Henning Røe.
De to fysioterapeutene arbeider med bedrifter fra Røros og Holtålen i nord til Koppang i sør. Regionen har mange matprodusenter som bedriftshelsetjenesten gir råd og samarbeider tett med.
– Synnøve Finden og Nortura på Tynset er de som er med i bransjeprogrammet, men vi har også mange små og mellomstore her, sier Røe, og Eidsvåg supplerer: – Det er viktig å ta med at næringsmiddelindustrien ikke bare er de største. I Norge er det et bredt utvalg også av mindre produsenter.
Veilederen som de tre bedriftshelsetjenestene samarbeider om, skal være for hele industrien – ikke bare de store, og ikke bare dem som er med i bransjeprogrammet.
– Noe av prinsippet er at den skal være enkel å bruke. Veilederen skal være et verktøy i hverdagen. Vi må ha med oss det som skal gjøres, men også gjøre det på en enkel og grei måte. Vi må prøve å treffe der skoen trykker, og det har vi kunnskap om, sier Eidsvåg.
De viktigste problemene går nemlig igjen og er de samme i flere bedrifter:
– Kjente mekaniske faktorer. Hardt gulv, stående arbeid – og linjeproduksjon, i hvert fall for de største, ramser Røe opp. I tillegg kommer de organisatoriske spørsmålet, språket og kulturen. Det er her prosjektgruppen arbeider med å finne frem til hvilke emner som skal inn i veilederen.
Veilederen skal rette seg mot nærmeste leder; den som har oppfølgingsansvaret for de mest utsatte. Men alle skal kunne bruke den: Verneombud, tillitsvalgte, ansatte på linjene.
– For å få en målrettet endring, må alle være med på laget. Vi snakker om hvordan vi skal gjøre dette motiverende for lederen som skal jobbe med det. Veilederen skal ikke være en blekke på 100 sider. Vi skal lage en enkel og visuell sak som kan brukes slik at alle kan forstå og lære, fastslår Christian Eidsvåg.
Meningen er at arbeidet skal være ferdig til våren. Hensikten med veilederen og hele bransjeprogrammet er å få ned sykefraværet.
– Vi ser at det er målrettet, nødvendig, spesifikk og treffsikker kunnskap som må ut. All HMS-tilnærming handler om hvilke risikoer som finnes akkurat hos meg, i min bedrift. Det er dét som er interessant når vi skal jobbe med tiltak. Tiltakene må være basert på risikokartlegging. Gjør vi ikke den grundig nok, kan vi bygge på tiltakene, fastslår de to.
De støtter seg på Statens arbeidsmiljøinstitutt Stami og den nasjonale overvåkingen av arbeidsmiljø. Der ligger det mange generelle tall om hvor risikoene ligger for en operatør i næringsmiddelindustrien. Mekanisk og fysisk, men også organisatorisk og psykososialt. Hvis arbeidsplassen er dårlig tilrettelagt eller det er noe i produksjonslinjen som er tungt, så blir det enda tyngre hvis ikke ting er godt organisert. Arbeidstid og dårlig dialog med lederen påvirker også muskler og skjelett.
– Du kan ikke ta én arbeidsmiljøfaktor og bare jobbe med den. Du må se helheten og hvordan ting henger sammen. Det skal vi prøve å få med i veilederen. Du må ta hensyn til ditt eget, daglige virke, peker Eidsvåg og Røe på. Forskjellene er store, ikke minst i hvor fort de forskjellige bedriftene tar til seg ny teknologi og hvor automatiserte de er.
Så er det store spørsmålet: Kommer en slik veileder til å bli brukt?
– I Bedriftshelsetjeneste AS er det hårete målet at all vår rådgivning og veiledning skal føre til en endring i bedriften. Vi lukter på en lignende målsetting for veilederen, sier Eidsvåg. – Derfor må dette være noe som er brukervennlig og lett å forstå! fastslår Henninge Røe.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
