Kuttet fraværet i fjor, er med på IA-prosjekt i år

– Det er veldig tydelig at det er det første vi må jobbe med, fastslår Tonje Olsen. Hun er personalansvarlig for lakseslakteriet på Skrova. 35 av de rundt 200 som bor på øya, arbeider hos Ellingsen. De har ti–elleve forskjellige morsmål.

Da blir til og med spørreundersøkelsen som skal dra i gang satsingen på IA-bransjeprogrammet for næringsmiddelindustrien, en utfordring å få til. Den kom på norsk, engelsk og polsk i første omgang. – Vi har en gruppe fra Thailand, og vi har ansatte fra Romania og Tibet. Og i tillegg fra Tyskland, Polen, Filippinene, USA, Sverige, Tsjekkia, Australia og Italia, forteller Olsen.

Norsk og trivsel

Hovedtillitsvalgt Kristian Harald Eriksen kjenner temaet godt. Han har måttet trå til som norsklærer selv. Da kona hans skulle lære norsk – hun arbeider også på slakteriet og er opprinnelig filippinsk – fikk hun med seg en polsk venninne. – Men da vi skulle begynne, sto det åtte–ni andre her og ville også ha norskkurs, smiler han.

Problemet er å få tak i en lærer. Ingen ville ta den halvtimelange fergeturen ut fra Svolvær. Til slutt kom det lærer fra Sortland i stedet. – Vi kan ikke sende halve staben til Svolvær på kurs samtidig, konstaterer Eriksen.

Tonje Olsen regner med at det er best å holde kurs på dagtid, når elevene ikke er slitne etter en hard arbeidsdag. – Nå ser vi på muligheten for å dra én eller to ut av produksjonen slik at de kan få undervisning en-til-en eller to-til-en, forteller hun.
Språk handler om trivsel. Bor du på et lite sted som Skrova, så er det enklere å trives når du kan snakke med kollegaen og naboen. – Men det er også viktig for HMS. Misforståelser kan fort bli farlige situasjoner. Det går i høyt tempo her, sier Kristian Harald Eriksen.

Statisk og kaldt

Dessuten er arbeidet tungt, statisk, kaldt og vått. Bevegelsene gjentas, fisken er stor og vannet som den er i, må nødvendigvis være kaldt. – Du kan ikke arbeide i ditt eget tempo – du må stille inn kroppen etter de andre. Men det viktigste er kvaliteten. Derfor må de nye som begynner her, tenke teknikk først, så kommer farten etter hvert, konstaterer Tonje Olsen.
Ofte er det nakke, skuldre og rygg som rammes. Ellingsen bruker avlastningsmatter for å gjøre det lettere å stå oppreist. Likevel blir de som arbeider i produksjonen, stående fremoverbøyd mens de bruker armene og overkroppen og har veldig lite bevegelse i underkroppen.

Rullerer

Ellingsen har gjort mye for å gjøre belastningene mindre. – Vi har rullerende prosesser. Du gjør ikke samme jobben hele dagen. Du står i halvannen time, så har alle en halvtimes pause. Da rekker du å slappe av, sier Kristian Harald Eriksen. Da pausene var kortere, visste ikke røykerne om de skulle røyke eller spise – begge deler rakk de bare i matpausen midt på dagen.

Det er noen år siden rulleringen og halvtimespausene kom inn. Det har vært bra for det sosiale miljøet, og det har vært bra for effektiviteten.

– Det har hevet produksjonen voldsomt. Vi fikk inn fem ekstra ansatte, men samtidig har vi økt produksjonen slik at det lønner seg og vel så det. Før var det stopp mens vi hadde pause. Nå nytter vi i fart, og maskinene stopper ikke før produksjonen er ferdig for dagen, forteller Eriksen.

Velferdspermisjon

Et annet spørsmål som det blir viktig å se på i forbindelse med IA-bransjeprogrammet, er velferdspermisjon. – Det høres kanskje dumt ut for noen. Men vi bor her vi bor. Skal du til legen eller tannlegen, så går det stort sett en hel arbeidsdag. Vi har ekstremt høyt fravær på velferdspermisjoner. Det mener vi at går ut over arbeidsmoral og arbeidsmiljø, så det har vi lyst til å se på, sier Tonje Olsen.

I fjor vår måtte Ellingsen Seafood gjøre et interessant eksperiment. Da alger tok livet av store mengder laks og tilgangen ble for liten til å holde produksjonen i gang som vanlig, valgte bedriften å gå ned på firedagersuke i stedet for å permittere.

– Så fikk vi beskjed om at den femte dagen måtte brukes til sånn velferd. Det ble det faktisk mindre både sykefravær og velferdspermisjoner av, forteller Eriksen.

Spennende bransjeprogram

Koronavåren gjorde at lakseslakteriet på Skrova ikke kom i gang med IA-bransjeprogrammet helt som planlagt. Nå blir det godt å komme i gang, mener administrerende direktør Line Ellingsen:

– Vi syntes det var veldig spennende da vi fikk henvendelsen om vi ville være med. Over årene har vi hatt utfordringer med fravær på slakteriet. Det er tungt fysisk arbeid, og det at vi er på en øy, gjør at du ikke bare kan gå til tannlegen en time og være tilbake igjen, sier hun. – Det gjør at vi har særlig høyt fravær på velferdspermisjoner. Dette er noe vi håper å kunne se på gjennom dette programmet.

– Vi har vært litt usikre på hvordan vi skulle angripe dette. Vi syntes aldri vi kom noen vei da vi arbeidet med bedriftshelsetjenesten. I dette programmet håper vi på veiledning slik at vi lettere kan gjøre jobben. Vi ser frem til å komme i gang med arbeidet, sier Ellingsen.

Lyst på sjømatsamarbeid

Ellingsen Seafood har snakket med Cermaq, Lerøy og Insula – de andre sjømatbedriftene som er med på bransjeprogrammet – om å lage en intern gruppe for å se på de problemene som de har felles.

– I vår bransje er vi mer kolleger enn konkurrenter. Vi bistår hverandre når det trengs. Markedet vårt er primært verden, ikke Norge, sier Line Ellingsen.