Foto: Pexels
Vedum og Vestre sier ja til mer grensehandling også neste år. På tross av lovnader i Hurdalsplattformen om tiltak som kan redusere grensehandelen og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, fortsetter regjeringen politikken med å stimulere nordmenn til å dra over grensen for å gjøre dagligvarekjøp.
Alkoholavgiftene øker fra 1. januar 2024. Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på polet.
Regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 3,8 % (såkalt indeksering). De høye, norske avgiftene bidrar i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Nordmenn på dagstur til Sverige har i årevis handlet vin og brennevin for milliarder, og er dermed mer enn godt nok delaktige i svensk verdiskaping. Koronatiden ga oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang: Bare salget på Vinmonopolet resulterte i 9,6 mrd. mer i skatter og avgifter til fellesskapet.
- Ansvarlige politikere på Stortinget må nå ta grep og sørge for konkrete tiltak som reduserer grensehandelen. Den årlige økningen i avgifter tvinger prisbevisste nordmenn – som det er mange av nå – til å ta enda større ansvar for egen økonomi. Norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping må være viktigere for en norsk regjering enn å hjelpe til med å fylle den svenske statskassen. Grensehandling er handelslekkasjer som kan forebygges, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF.
- Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensen er større prisforskjeller og høy grensehandel, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i (VBF).
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?