Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som har gitt flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mange milliarder ekstra til fellesskapet. Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på polet. Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på hele 47,8 %.

Den avtroppende regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 1,3 og 1,4 % (såkalt indeksering). Koronatiden har gitt oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang. Bare salget på Vinmonopolet har hittil resultert i 8,4 mrd. mer i skatter og avgifter. De høye, norske alkoholavgiftene bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. VBF håper og tror at den nye regjeringen i det minste reverserer Høyre-regjeringens forslag. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig.

Nordmenn på dagstur til Sverige, har i årevis handlet vin og brennevin for milliarder, og polsalget i Norge har normalt vært mer eller mindre flatt.

- Den nye regjeringen må ta grep og redusere grensehandelen for å sikre norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping nå når reiserestriksjoner er opphørt. Det betyr at alkoholavgiftene må ned, og en Ap/Sp-regjering må sørge for en plan for gjennomgang av særavgifter som påvirker grensehandelen, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF).

Snikinnføring

- Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensen er høy grensehandel. Arbeidsplasser flagges ut med åpne øyne og dette svekker norsk verdiskapning. Stortingspolitikerne må nå i fellesskap ta ansvar, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i (VBF).

Alkoholavgiftene har økt kraftig siden 2013 (brennevin + 20 %, vin og øl med + 8 %).

Ifølge SSB drakk ikke folk mer under korona selv om salget på Vinmonopolet har økt.