Lars Aashammer i Biosirk, er oppgitt over norske politikere for tiden. Han skulle ønske de hadde tenkt litt mer på hva det de kaller for "slakteavfall" faktisk brukes til i Norge i dag da de skrev Klimaplanen for 2021 – 2030.
Biosirk har en historie som strekker seg tilbake til 1990-tallet. Før 1997 var det fire selskaper i Norge som drev med gjenvinning av rester etter kjøttindustrien. Da kugalskap for første gang ble oppdaget i Storbritannia i 1986, ble det innført strengere kontrolltiltak i hele Europa for håndtering av slakteavfall. I 1997 ble en samlet norsk kjøttbransje enige om at de ønsket full kontroll over hvordan restråstoff fra deres industri ble gjenvunnet, og selskapet Norsk Protein ble etablert. I fjor byttet de navn til Biosirk Norge. Biosirk Norge eies av Nortura, KLF og Daka Denmark.
I 2020 tok selskapet imot ca 200 000 tonn rester fra slakting og skjæring, og omsatte for drøyt 400 millioner kroner.
Biosirk har i overkant av 70 årsverk. I produksjonen benytter de seg av 90 prosent grønn energi, men jobber stadig med å finne metoder for å redusere energibruken i produksjonsprosessene,
samtidig som de bevarer den gode kvaliteten på sluttproduktene.
Råvarene Biosirk mottar foredles videre til fett og proteinmel som brukes i dyrefôr, økologisk gjødsel og energi.
Fettet selges for det meste i Norge. Melproduktene blir i all hovedsak eksportert innenfor EU og noe til Sør-Øst-Asia.
- Slakteavfallet har ulik status. Det er ikke alt som kan foredles til dyrefôr eller gjødsel. Får vi for eksempel inn et dødt dyr, kan kadaveret kun brukes til energiproduksjon. Dette er det viktig å være klar over; særlig i disse dager når det er mye snakk om å øke produksjonen av biogass,
forklarer Lars som er administrerende direktør i selskapet
Rester fra slakting og skjæring er en knapp ressurs, og er den største begrensende faktoren i produksjonen.
– Selv om vi hadde hatt et ønske om å øke vår produksjon med 50 prosent, så hadde vi aldri kunnet få det til. Det er ikke nok råstoff å få tak i, sier Lars. Biosirk har i dag en markedsandel i råvaremarkedet på ca 2/3.
– Konkurransen om råstoffet er stor. Regjeringens klimaplan har ambisiøse mål, og det er stor interesse i Norge for å øke produksjon av biogass. Så lenge man ikke skiller mellom de ulike kvalitetene på slakteavfallet, kan vi fort komme i en situasjon her i landet der råstoff som kan brukes til dyrefôr blir brukt til energiproduksjon istedenfor.
Det mener jeg blir feil, sier Lars, og viser til FAOs, (FNs organisasjon for mat og landbruk), bærekraftspyramide der dyrefôr kommer høyere opp enn energi.
I Danmark er det foreslått en lov som forbyr bruk av råstoff som kan brukes som fôr til energiproduksjonen.
– Dette ville jeg tatt opp med statsministeren som et forsalg for Norge også, dersom jeg fikk en prat med henne, sier han engasjert.
Med 70 årsverk er Biosirk for en mellomstor bedrift å regne. Lars mener det er mye rapportering til myndigheten.
– Jeg må si at åtte år med en såkalt næringsvennlig regjering ikke har hjulpet mye på dette. Denne innrapporteringen stjeler mye tid. Dette må det være mulig å løse på en smidigere måte, sier han.
Biosirk har vært medlemmer i NHO og NHO Mat og Drikke siden 1998. – Hovedgrunnen til vårt medlemskap er den hjelpen og støtten vi får i vår rolle som arbeidsgiver. Samtidig støtter vi opp om det generelle arbeidet NHO gjør for å bedre rammevilkårene for oss som bedrift, avslutter han.
I NHO Mat og Drikkes serie “Medlemspraten” tar vi en prat med medlemsbedrifter for å høre hva som opptar dem. Ønsker du og din bedrift å bli intervjuet? Ta kontakt med Hege Guttormsen.
Les flere intervjuer i samme serie her
Her finner du mer informasjon om medlemskap og medlemsfordeler i NHO Mat og Drikke.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
