Bjørn Borgan, daglig leder hos Alstahaug Planteskole. Foto: Alstahaug Planteskole.
Bjørn Borgan er daglig leder hos Alstahaug Planteskole. Hadde han fått 15 minutter alene med statsministeren, ville han blant annet snakket om avskoging og at det langs hele norskekysten tas ut mer skog enn det som blir opprettet.
Alstahaug Planteskole er en skogplanteskole som er 100 % eid av den ideelle organisasjonen Helgeland Skogselskap. Planteskolen er lokalisert i Alstahaug kommune på Helgelandskysten og ligger ved skjørtekanten av de syv søstre. - Vi ble etablert her i 1930 på grunn av de gunstige lokalklimatiske forholdene. Fjellveggen opp til Breitinden skaper et naturlig varmemagasin for oss, og varme er viktig når man skal produsere skogplanter, sier Bjørn.
Planteskolen produserer skogplanter for Nord-Norge og edelgran til juletreprodusenter nasjonalt. I tillegg har Helgeland Skogselskap som formål å fremme skogens mangesidige betydning. - Dette gjøres blant annet ved å avholde skogdager for skoler og tilby informasjon om skogens mange herligheter, sier Bjørn.
Arbeid som gir mening
Når skogeier hugger skogen sin, er man lovpålagt å få opp ny skog igjen. Dette gjøres i de fleste tilfeller ved å plante ny skog. På denne måten kan skogen forbli en fornybar ressurs i all evighet.
– Skogplantene man setter ut er den billigste måten å binde CO2 på, så jeg vil si at dette er en jobb med mening, sier Bjørn. Faktisk er det slik at halvparten av de totale CO2-utslippene til Norge hvert eneste år blir slukt opp av skogen. I og med at skogen primært ligger i distriktene, spiller den en viktig rolle for distriktsutvikling og lokal sysselsetting; derfor er skogen og skogbruket rett og slett et kinderegg, smiler han.
- For at vi skal få levert det vi produserer, er vi avhengig av trofaste kunder som setter pris på servicen og kvaliteten i produktene våre. Derfor er vi ekstra opptatt av å levere planter av høy kvalitet. Det får vi til ved å ha kjempeflinke arbeidstakere som hver eneste dag jobber for at vi produserer best mulig planter. I tillegg er rammevilkårene som staten setter for at vi skal få flest mulig til å forynge og plante ny skog, viktige for oss.
Tre måneders arbeid skal gjøres unna på to uker
- Akkurat nå, (begynnelsen av juni), er vi midt i den mest hektiske perioden i året. Ferdige planter skal ut og i skogen, og plantene som skal være ferdige neste år er i produksjon. Men vi lever fint med dette kjøret i et par måneder. Ekstra mye har det blitt i år, fordi snøen lå veldig lenge noen steder i Nordland. Dette har gjort at det vi vanligvis gjør på to måneder skal gjøres på tre uker. På planteskolen vår distribuerer vi stort sett alle plantene våre på selv, og vi opplever at kundene setter pris på å få levert plantene «ved stubben», sier Bjørn.
Etterspør virkemidler for å unngå avskoging
Hvis Bjørn hadde fått en prat med statsministeren, er det et par ting han gjerne ville ha diskutert med henne.
- For det første så ville jeg nok ha gitt henne ros for arbeidet som er gjort så langt. Denne regjeringen har vært opptatt av skogen og skogbruk. Likevel finnes det ting som vi ikke er like fornøyd med, understreker han.
- Skogbruket i Nordland har store problemer med at Stortinget har vedtatt at 10 % av norske skoger skal vernes. Dette er et tall som ikke kommer med noen form for faglig skjønn. I vårt område eier Statskog mye av den produktive granskogen, som det er vernet minst av i Norge. Det er denne skogen de nå ønsker å verne. Det får negative konsekvenser for selskaper som produserer tre-produkter der man i all hovedsak bruker grantømmer. Når man ikke får hente ut tømmer i den skogen som ligger nærmest, må man enten frakte grantømmer langt, eller i verste fall importere. Det er ikke lønnsomt i lengden, og skaper en usikkerhet knyttet til industriarbeidsplassene i området, sier Bjørn.
I tillegg ville jeg nok spørre henne om virkemidler for å unngå at arealer som hogges ikke får ny skog. Langs hele norskekysten blir det nå tatt ut mer skog enn det blir opprettet, og vi opplever en avskoging av arealene. Dette er et problem som må løses rimelig kjapt, for vi kan ikke komme i en situasjon der skogens karbonopptak går ned når den egentlig burde gå opp.
Har kommet nærmere NHO Mat og Drikke og NHO i koronakrisen
Helgeland Skogselskap har vært medlem i NHO siden 1994. - Tidligere har hovedgrunnen til at vi er medlem av NHO vært litt som forsikringene våre, man håper man ikke får bruk for dem, men det er godt å vite at man har dem om det trengs, sier Bjørn. -Men som følge av koronasituasjonen har NHO lagt ut mange webinarer og lignende med godt innhold og gode foredragsholdere. Dette vil jeg gjerne berømme NHO for, jeg føler i alle fall at vi har kommet nærmere NHO og har nå en enda bedre grunn for å være medlem, avslutter han.
Medlemspraten
I NHO Mat og Drikkes serie “Medlemspraten” tar vi en prat med medlemsbedrifter for å høre hva som opptar dem. Ønsker du og din bedrift å bli intervjuet? Ta kontakt med Hege Guttormsen.