Paal Otto Hennig-Olsen, administrerende direktør i Hennig Olsen Is. Foto: Anders Martinsen.
Paal Otto Hennig-Olsen er tredje generasjon som driver iskremfabrikken Hennig-Olsen Is utenfor Kristiansand. Da bestefaren hans startet opp i 1924, var iskrem en tilleggsvirksomhet de drev med på sommeren. Isen ble produsert som ferskvare, og syklet rundt i byen på varme sommerdager for salg. I dag står Hennig-Olsen Is for 50 prosent av det norske iskremmarkedet.
Hennig-Olsen holdt lenge til i sentrum av Kristiansand, og hovedvirksomheten var frukt og tobakk. I 1961 flyttet de produksjonen til Hannevika, som ligger rett utenfor Kristiansand. Det var da dagens iskremfabrikk ble etablert. I 1997 overtok Paal Otto som administrerende direktør etter sin far. Iskremfabrikken har vokst jevnt og trutt hele veien. I dag er de om lag 250 årsverk fra 25 forskjellige nasjonaliteter. – Vi står for ca 50 prosent av det norske iskremmarkedet, og i 2020 passerer vi for første gang en omsetning på en milliard kroner, forteller Paal Otto.
Råvarer, kompetanse og valutakurser
I produksjonen brukes mye norske meierivarer; både fløte og melkepulver. – I og med at Norge ikke er medlemmer i EU, kan vi ikke kjøpe råvarer fritt i Europa. Dermed er vi avhengig av at det eksisterer råvarer med høy kvalitet til en fornuftig pris på det norske markedet. Det siste året har det vært manko på melkepulver i Norge, noe som har ført til at vi har måttet importere. Det har kostet oss dyrt på grunn av at de høye tollsatsene ikke ble regulert før etter flere måneder. Videre spiller valutakursen også en stor rolle. All produksjon i Norge vil i det lange løp nyte godt av en svak norsk krone. Det vil øke konkurransekraften, det gjelder også for oss, sier Paal Otto.
Lav status på yrkene innenfor næringsmiddelproduksjonen er en utfordring. Det mener Paal Otto som har ansatte fra 25 ulike nasjonaliteter med mye ulik kompetanse. – Vi har behov for både ufaglærte og faglærte personer med spesialiserte fagutdannelser; både teknikere og operatører. Med så mange ulike nasjonaliteter, er vi avhengig av at det tilbys god norskopplæring. Statusen på yrkene i næringsmiddelindustrien må også løftes. Dersom man vil satse innenfor melkebearbeidende industri, må man til Danmark for å finne den beste utdannelse. Her i Norge har vi en tendens til å gjøre fagopplæring innenfor matfag litt for generell, man skal kunne litt om alt, og dermed blir ikke utdanning godt nok tilpasset. Innen de tekniske fag mener jeg vi er bedret rustet i Norge. Flinke operatører med en solid utdannelse betyr veldig mye for oss. En av de største utfordringene er at de personene med denne kompetansen ofte forsvinner til oljeindustrien når det går godt der, sier han.
Investerer i nye produksjonslokaler
Det som opptar dem mest hos Hennig-Olsen om dagen, er investeringer. De fornyer både bygg og produksjonsanlegg. – Og så gjør vi vårt beste for å holde viruset borte fra våre ansatte. Vi opplevde smitte her helt i starten i fjor, da man ennå ikke visste så mye om pandemien. Det gjorde at vi fikk en bratt læringskurve i hvordan dette skal håndteres, og i dag står vi mye bedre rustet med tanke på smittevern, sier Paal Otto. Merkevarebygging er et annet satsingsområde, fordi is-produsenten stadig opplever økt konkurranse fra internasjonale aktører. - Norge er et attraktivt marked på grunn av høy kjøpekraft i befolkningen. Derfor må vi hele tiden følge med og fornye oss, sier han.
Fjern formueskatten!
Dersom Paal Otto fikk en prat med statsministeren, er det særlig tre temaer han ville tatt opp med henne: Fjern formueskatten, sats mer på praktiske fag og distriktspolitikk. - Formueskatten er en skatt som etter min mening skaper ulike konkurransevilkår. Store merkevarer som er våre konkurrenter i Norge, men har sine eiere i utlandet, slipper unna denne skatten. Det er ikke gunstig.
Vi må øke konkurransekraften i Norge gjennom solide utdanningsløp innenfor de praktiske fagene. Her har vi mye å gå på.
Distriktspolitikk er viktig for å motvirke at all kompetanse blir i hovedstadsområdet. Norge trenger sterke regionale sentere som tiltrekker seg unge folk med utdanning. Hvis ikke blir det Oslo-regionen som vokser og beholder de dyktigste medarbeiderne. Vi må kunne tilby mer enn sommer sol og Sørland, sier Paal Otto.
Lønnsforhandlinger og talerør for viktige næringspolitiske saker
Hennig-Olsen Is har vært medlem i NHO og NHO Mat og Drikke siden 1980. – NHO er vår arbeidsgiverforening som bistår oss i lønnsforhandlinger. I tillegg gir de oss en stemme i politiske saker som er viktige for oss. Så håper vi at NHO kan hjelpe oss med stadige nye krav som stilles til industrien. NHOs lokalkontor her i Agder har også gitt oss god hjelp i personalsaker som konflikthåndtering. Det har vært veldig nyttig hjelp for oss, avslutter Paal Otto.
I NHO Mat og Drikkes serie “Medlemspraten” tar vi en prat med medlemsbedrifter for å høre hva som opptar dem. Ønsker du og din bedrift å bli intervjuet? Ta kontakt med Hege Guttormsen.