Medlemspraten: Maarud

Maarud begynte produksjon av potetchips allerede i 1936. Gründer Thomas Stang oppdaget først potetchips under reiser i USA på 1920-tallet hvor han fikk servert chips på restauranter sammen med maten. Han kom inspirert hjem til gården og begynte å lage Norges første potetchips. Nordmenn hadde aldri sett noe lignende. Poteter så tynne og sprø at man ikke trengte gaffel for å spise dem. Familien på Maarud Gaard kom også opp med sitt eget ord, «Potetgull». På 50-tallet kjøpte Maarud Gaard produksjonsutstyr av en engelskmann som ikke hadde lykkes med chipsproduksjon. Lykkes gjorde derimot Maarud. I dag er Maarud Norges største snacksprodusert med god margin, og leverer over 70 millioner poser per år til det norske folk.

Menneskene og forutsigbare rammebetingelser

Jon er ikke i tvil om hva som er det viktigste for å få bedriften til å gå rundt: - Menneskene. Alle de dyktige medarbeiderne våre som står på hver dag i fabrikken og på kontoret (eller hjemmekontoret under pandemien) er det som først og fremt gjør Maarud til Maarud, sier han.

- Vi er helt avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser. Norsk landbruk er viktig for oss, hele 90 prosent av potetene våre kommer fra 72 bønder under 10 mil fra fabrikken. Maarud Potetgull er i praksis lokalmat, smiler han.  - Samtidig er vi helt avhengig av EØS-avtalen. Vi trenger produksjonsutstyr, emballasje og øvrige råvarer friksjonsfritt over landegrensene, og ikke minst utenlandsk servicepersonell. I perioden 2017-2022 investeres over 300 mnok i fabrikken i Sør-Odal. Dette gjør vi for å produsere den beste snacksen i Norge i all overskuelig fremtid, med det fantastiske mannskapet vi har, forteller Jon.

Sparer miljøet for 13 tonn plast

Et fokus som Maarud har hatt i mange år er bærekraft. Mye har forandret seg siden de startet med produksjon av Potetgull, men noen ting er de samme; for å lage sprø og velsmakende snacks, er de avhengig av frisk luft, fruktbar jord, rent vann og riktige mengder sol og regn. - Det er forutsetningen for at de lokale bøndene kan levere chipspoteter av høy kvalitet, og for at 150 mennesker går på jobben i vår fabrikk i Sør-Odal, forklarer Jon. - Bærekraft kan ikke bare være et moteord for oss. Å ta vare på naturen handler om å ta vare på selve livsgrunnlaget vårt. Vårt mål er at kommende generasjoner også skal kunne kose seg. For oss betyr bærekraft å være i stadig forbedring og regelmessig revidere våre mål og tiltak. Vi er ikke i mål, men har ikke tenkt til å gi oss før vi er det. Nylig har vi blant annet endret emballasjen på bestselgerne våre, selve Potetgullet, og spart miljøet for 13 tonn plast. De kommer nå i en pose som er kortere, men bredere. Det betyr at man bruker mindre plast på mer produkt, sier han.

Klimakrise, demokrati og skattepolitikk

Dersom Jon fikk et kvarter med statsministerne, ville han ha snakket med henne om de store samfunnsutfordringene vi står overfor globalt: En voksende klimakrise og et sammenbrudd i tilliten til demokrati og markedsøkonomi. - Fri konkurranse i velregulerte markeder er den beste måten å få rask og samfunnsøkonomisk effektiv endring på. Markedene må oppleves å virke til befolkningen og samfunnets beste, ellers forsvinner tillitten. De som ikke har eierskap til samfunnsordenen vil ikke være med på å bevare den. Populisme tar over og til og med demokratiet kommer under press, slik som i USA. Da blir det enda vanskeligere å få oppslutning om nødvendige klimatiltak, sier han.

- Videre ville jeg be statsministeren om å utforme skattepolitikken så den oppleves mer rettferdig, og ikke minst mer bærekraftig. Beskatning bør dreies i retning av negative eksternaliteter og grunnrente, slik at reelle kostnader prises inn i bedriftenes beslutningsgrunnlag, mener han. - Regjeringen bør også eksperimentere med nye velferds- og omstillingsordninger, til bruk når kunstig intelligens gjør mange middelklassejobber overflødige. Folk flest må ta del i verdiskapingen, og sikres et verdig liv. Kamp mot formueskatt og arveavgift er prinsippsaker som mangler økonomisk faglig fundament, og skaper slitasje i befolkningens tillitt, sier han. - Jeg ønsker at regjeringen bruker politisk kapital på den langsiktige helsen til demokratiet, markedsøkonomien og det internasjonale samarbeidet med EU/EØS, sier Jon.

Opptatt av politikk og trepartssamarbeidet

- Maarud er med i NHO fordi vi ønsker å være med å påvirke samfunnet positivt, og i felleskap jobbe for gode og forutsigbare rammevilkår. Siden vi i praksis ikke selv får 15 minutter med statsministeren, trenger vi en partner som gjør det for oss. Noen ganger kan det være utfordrende, fordi man er uenig i virkemidlene. For eksempel er vi enige i at den store grensehandelen er negativ for norsk handel, industri og landbruk. Samtidig ser vi ikke at det er dokumentert at særavgiftene påvirker grensehandelen i særlig grad. Da mener jeg man bør fokusere innsatsen mot tollfri innførsel av varer på konsumentens hånd, hvor tilsvarende innførsel for industri og handel ville vært tollbelagt, sier Jon. - Videre er Maarud opptatt av å sikre det norske trepartssamarbeidet som NHO er en del av. Den norske økonomiske modellen bygger på gode relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og understøtter vår samfunnsorden, avslutter han.

Medlemspraten

I NHO Mat og Drikkes serie “Medlemspraten” tar vi en prat med medlemsbedrifter for å høre hva som opptar dem. Ønsker du og din bedrift å bli intervjuet? Ta kontakt med Hege Guttormsen.

Les flere intervjuer i samme serie her

Her finner du mer informasjon om medlemskap og medlemsfordeler i NHO Mat og Drikke.