Ideen om å lage ferdige isbiter for salg kom etter at han på 80-tallet fant noen gamle isbiter i en fryser på fest, og oppdaget at drinken han hadde laget smakte fiskegrateng.
Mr. Iceman ble startet opp i garasjen til Jacks far i 1999. – Den gangen var det bare pappa som trodde på konseptet, smiler Jack. Responsen fra andre var at dette lager jo alle selv. Dette trenger vi ikke. Isbiter viste seg å være et produkt som ikke var så enkelt å selge, men Jack ga seg ikke, og til slutt fikk han en avtale med 7-Eleven. – Etter noen år lærte jeg at hele konseptet 7-Eleven startet opp i 1927 med å selge isblokker i Texas. Dermed passet mitt produkt godt inn med kjedens historie, forteller han.
Sakte, men sikkert kommer isbitene til Mr. Iceman til salgs i flere butikker. Jack brukte tid på å stå og demonstrere produktet flere steder. – Demoene førte ikke nødvendigvis til så mye mer salg, men jeg fikk snakket med kundene, og de var enige med meg om at det var utrolig kjedelig å ha glemt å fryse ned isbiter før man skulle ha fest, sier han. Dermed var løsningen på problemet lansert.
Jack har bygget bedriften sten på sten. Tre år etter oppstart ble garasjen for liten. I 2006 bygget han en ny fabrikk på Romerike. I 2019 ble denne revet, og en helt ny, bærekraftig fabrikk så dagens lys. - Akkurat da fabrikken skulle åpne, kom korona-pandemien som snudde hele verden på hodet. Utenlandske leverandører ble forhindret i å reise inn til Norge for å avslutte sine arbeider på fabrikken, men med hjelp fra dyktige ansatte og kreative løsninger, fikk vi levert det vi skulle den første sommeren med nedstenging, sier han. Videre forteller han stolt at de ble nominert til Mangfoldprisen i 2019. - Det var stort for oss. To av våre eldste ansatte kom til Norge som asylsøkere. De jobber fortsatt hos oss, er kjempeflinke og en viktig ressurs for bedriften, sier Jack.
Mr. Iceman har i dag ti ansatte. De selger til kunder både i Norge og eksporterer helt til Korea.
Tre suksessfaktorer
Jack forteller at det er særlig tre ting som må være på plass for at de skal klare å levere: Stabil og god arbeidskraft, forutsigbare rammebetingelser og god infrastruktur. – Jeg mener at politikere i Norge i dag generelt sett har liten eller ingen forståelse for hva det vil si å være gründer eller bedriftseier. Hvilke relevante erfaringer har politikerne? Det er sjelden jeg hører de spør om hva næringslivet trenger for å bedre sin konkurranseevne for eksport for eksempel. Dersom de hadde stilt dette spørsmålet, er jeg sikker på at de hadde fått mange gode svar fra personer som vet hvor skoen trykker, sier Jack, og fortsetter: - Som bedriftseiere som skaper arbeidsplasser, synes jeg vi kunne få litt mer anerkjennelse.
Nok isbiter i sommer
Akkurat nå går mesteparten av Jacks tid med på å planlegge slik at de skal få produsert nok isbiter til i sommer. – Vi må sørge for at kundene våre får det de trenger. For oss er en del av det å være bærekraftig, å gå med overskudd. Da er vi også en sikker arbeidsplass for våre ansatte, sier han.
Formueskatten må fjernes
Jack har et par saker han gjerne skulle ha diskutert med statsministeren. Men først vil han si at han mener Norge er et trygt og godt land å bo i, og at vi som bor her er privilegerte, kanskje litt for privilegerte.
- Det finnes ting jeg gjerne skulle ha endret på. For eksempel formueskatten. Den treffer så feil som det kan gå an. Når en bedrift taper penger, må eieren fortsatt betale formueskatten med private midler. For å kunne finansiere dette, må bedriften betale ut til eierne. En aksjonær har sjelden formueskatten i banken. De pengene må komme fra en plass. Å ta penger ut fra en bedrift som taper penger, gjør arbeidsplassene mer utrygge og er da en handling som per definisjon er det motsatte av bærekraftig, sier han engasjert.
- Dette bør spesielt venstresiden i politikken ta med seg når de ofte snakker om bærekraft. Formueskatten beregnes også av arbeidende kapital, som igjen er kapital som bidrar til verdiskaping og er med på å bygge arbeidsplasser. 98 prosent av alle som betaler formueskatt på arbeidende kapital har under 20 millioner kroner i netto ligningsformue, men til sammen betaler de 3 mrd. kroner av denne skatten. Gruppen av små og mellomstore bedrifter står til sammen for 67 prosent av alle arbeidsplasser eid av personer i formueskatteposisjon, forklarer han.
- Jeg mener det er viktig for politikerne å forstå at majoriteten av bedriftseierne i Norge ikke er milliardærer. Vi er vanlig folk som jobber mye, hardt og lenge. Majoriteten av overskuddene reinvesteres i selskapene og utbyttene som tas er stort sett tatt ut for å betale formueskatt, som ikke er bærekraftig, sier han.
Den sittende regjering ga signaler om at formueskatten skulle bort, men den har de ikke klart å fjerne. Det er skuffende. Jeg synes heller ikke den sittende regjeringen er gode på å kommunisere hvorfor den bør fjernes, og da er det jo ikke så rart at det blir vanskelig å overbevise de som er skeptiske. Det har vært spesielt vanskelig å håndtere denne skatten under pandemien, sier Jack, og snakker videre om koronastøtten. - Her blir vi sittende igjen med veldig lite, fordi koronastøtten må revideres på nytt. Det blir en ekstrakostnad for oss. For å sette det litt på spissen, så er det regnskapsførere og revisjonsselskaper som er vinnerne av koronastøtten, sier han.
Gode råd og møteplass
Mr. Iceman har vært medlem i NHO og NHO Mat og Drikke siden 2009. - Vi har valgt å være medlem i NHO og NHO Mat og Drikke fordi det er en trygghet for oss. NHO har kunnskap jeg ikke har, og det er trygt å spørre om råd når jeg lurer på noe. I tillegg setter jeg pris på å møte andre innenfor samme bransje på konferanser og møteplasser. Jeg ser virkelig frem til at samfunnet åpner opp og vi kan treffes igjen, avslutter han.
Medlemspraten
I NHO Mat og Drikkes serie “Medlemspraten” tar vi en prat med medlemsbedrifter for å høre hva som opptar dem. Ønsker du og din bedrift å bli intervjuet? Ta kontakt med Hege Guttormsen.
Les flere intervjuer i samme serie her
Her finner du mer informasjon om medlemskap og medlemsfordeler i NHO Mat og Drikke.