En norsk oppfinnelse kan redusere matsvinn over hele verden
Holdbarhetsindikatoren Keep-it kan føre til redusert matsvinn og klimagassutslipp, og i tillegg skape arbeidsplasser.
Holdbarhetsindikatoren Keep-it kan føre til redusert matsvinn og klimagassutslipp, og i tillegg skape arbeidsplasser.
Mange har sikkert lagt merke til den lille plastdingsen som sitter på pakker med fersk fisk og kjøtt i en del dagligvarebutikker – den som viser hvor mange dager det er igjen av produktets holdbarhet. Men ikke alle vet at den smarte nyvinningen er utviklet i Norge - og at selskapet bak har store visjoner.
Historien starter allerede i 1992, da professor Per-Olav Skjervold ved Norges Landbrukshøgskole på Ås la merke til at flere av parkeringslappene i bilvinduet hans var bleket av sola. En idé slo ned i hodet hans: Var det mulig å bruke fotoprosesser slik at lappen skifter farge når parkeringstiden utløper? Den inspirasjonen skulle vise seg å føre frem til en innovasjon i verdensklasse. Skjervold klarte, sammen med professor Brit Salbu, etter hvert å utvikle en holdbarhetsindikator.
Etter mange års hardt arbeid er verden nå i ferd med å få øynene opp for hvor smart denne teknologien er.
Teknologien bak er komplisert, men løsningen er like enkel som den er genial: En liten plastbeholder som inneholder væske, settes på produktemballasjen. Indikatoren registrerer temperaturen helt fra en matvare pakkes og til den serveres på middagsbordet. Den mørke stripen viser til enhver tid hvor lang holdbarhet som gjenstår, og så lenge den svarte indikatoren ikke har passert 0-streken, kan du være trygg på at maten kan spises, selv om ”best før”-datoen er passert.
– Keep-it gjør at forbrukerne selv kan passe på faktisk holdbarhet, slik at vi kaster mindre mat. Ettersom 60 prosent av matavfallet i Norge stammer fra husholdningene, kan den lille indikatoren gjøre en stor forskjell. 90 prosent av Norges befolkning har ikke tillit til at datostemplingen er korrekt. Med Keep-it trenger de ikke bry seg om den, sier daglig leder Kristen A. Hovland i Keep-it Technologies.
– Det er et stort problem at det kastes så mye fullt spiselig mat i dag. Vi mener at datostemplingen har gått ut på dato. Holdbarhetsindikatoren vår kan føre til at matsvinnet reduseres betydelig, og dermed også klimagassutslippene, legger han til.
Keep-it ble lansert i dagligvarehandelen i 2012. Det aller første produktet som ble solgt med holdbarhetsindikator var Nordfjord kjøttdeig i Rema 1000 sine butikker.
– Tester viser at Rema 1000 kan redusere svinnet på kjøttdeig opp mot 60 prosent på steder med ekstra god kjøling ved å ta i bruk indikatoren vår. Kjøtt har et tøffere miljøregnskap enn for eksempel fisk og grønnsaker, derfor er det viktig å utnytte den ressursen best mulig og unngå svinn, sier Hovland.
Hovland roser de gode ordningene som finnes i Norge for forsknings- og utviklingsfasen, men etterlyser flere og bedre støtteordninger for kommersialiseringsfasen.
– Det er der mange selskaper går i grøfta, selv om de har et genialt produkt. Hadde det ikke vært for at aktører av Rema 1000s kaliber var villige til prøve ut produktet vårt, hadde vi aldri kommet ut av laboratoriet. Norske politikere må legge til rett for at norske bedrifter kan drive i Norge, fastslår Hovland.
Han mener Keep-it er et godt eksempel på disruptiv teknologi som har potensial til å sette en ny standard for så vel norsk som internasjonal matvareindustri. Holdbarhetsindikatoren er til nå plassert på mer enn 25 millioner norske matvarer.
– Vi har brukt Norge som et testmarked, og nå skal vi ut i verden og banke på hos de store, internasjonale dagligvareprodusentene. I hjemmemarkedet har vi testet ut Keep-it på 33 ulike matvarer som fisk, kjøtt, fjærkre og sushi, og nå er vi klare til å satse internasjonalt. Det har vært en utrolig fascinerende reise så langt – det er fantastisk å tenke på at den lille dingsen fra Landbrukshøgskolen på Ås kan bli en internasjonal suksess, sier Kristen A. Hovland.
– Vi håper at dette bare er starten på et globalt eventyr som vil skape enda flere arbeidsplasser. Holdbarhetsindikatoren brukes i dag først og fremst på matvarer, men den kan også plasseres på andre produkter, blant annet kjemikalier og medisiner. Da vil vi få behov for enda flere ansatte.