Tidligere gikk kjekjøttet til spille. Bøndene setter pris på at det i stedet blir til god mat. Foto: Mydland.
Geiter skal produsere melk til ost – kjeene var et biprodukt som ble til overs. Nå setter Mydland dem i stedet på kjehotell, fôrer dem med bærekraftig fôr og bruker dem til kjøttprodukter i gourmetklassen.
Markedssjef Jørgen Bjørnsborg til venstre og Kurt Mydland har veggen full av medaljer for de gode kjøttproduktene sine. Nå også basert på råvarer som tidligere ble kastet.
– Kje kan bli førsteklasses kjøttprodukter som vi prøver å løfte ut i markedet, sier daglig leder Kurt Mydland i kjøttbedriften i Tromsø. I fjor kunne H. Mydland ikke bare motta kjøttbransjens hederspris, men også NM-gull for et produkt av råvarer som tradisjonelt har blitt destruert.
– Vi jobber med kje for å se om vi klarer å få mer bærekraft rundt denne produksjonen. Bøndene som driver med melk, driver ikke med kjøttproduksjon, men det blir ikke melk uten killinger, konstaterer Kurt Mydland. Samtidig har ikke norske familier de samme tradisjonene for å spise kjekjøtt som det resten av verden har. Dermed ble det som kunne vært gode råvarer, sendt til destruksjon.
Godt kjøtt, mildere enn lam – det er bare et tidsspørsmål før også norske familier oppdager kjekjøttet, mener Kurt Mydland. Foto: Mydland.
Troms er det store geitemelkfylket i Norge. Mydland så potensialet for kjekjøttet og innledet ett samarbeid med Arktisk kje. Internasjonalt er geit og kje svært populær mat.
– Det er bare et tidsspørsmål før vi får opp øynene her til lands, også. Kvalitetskje er vel så bra som lam, mener Kurt Mydland.
– Det er mye mildere og snillere i smaken. Det er noen som ikke liker lam, men de kan godt like kje, sier han.
Nå samarbeider H. Mydland med 34 bønder om produkter under merkenavnet Arktisk Kje. Marinert kjelår sous vide ble belønnet med gullmedalje i siste NM for kjøttprodukter, og nye produkter er på gang.
– Det vi gjør, er å hente kjeene fra bonden og sette dem på «kjehotell». Ved å legge til rette for at kjeene kan få leve opp og få riktig fôring, kan de leve gjennom sommeren og bli ni til ti kilo. Det er en vekt som forsvarer produksjonen, og kvaliteten blir kjempebra, mener Kurt Mydland.
– Bøndene, som selv ikke har plass til å huse kjeene, synes det er bra at vi kan gjøre dette i stedet for at de må å ta livet av dem straks de er født. Matsvinn er et samfunnsproblem, og dette er et viktig bidrag i riktig retning, fastslår han.
Mydland holder til i Norges største geitefylke – det var naturlig å se på om det var mulig å utnytte det gode kjøttet. (Foto: Mydland).
Så langt har tromsøbedriften solgt alt den har klart å produsere. Kjeproduktene selges både i dagligvarebutikkene og på restaurant, og i år er planen å doble produksjonen.
Å gjøre noe som tidligere var et problem, om til gourmetmat, er den mest synlige delen av bærekraftarbeidet hos H. Mydland. Men bak kulissene skjer det mye mer. Energiøkonomisering står sentralt.
– For å sørge for at kjøttet er rent, godt og trygt å spise, så må produksjonen nødvendigvis være storforbruker av varmt vann. Samtidig har vi behov for kjøling. Nå legger vi faktisk om til et bærekraftig kuldeanlegg som som bruker CO₂ i stedet for farlige kjølegasser. CO₂-anlegg utvikler mye overskuddsvarme som samtidig kan brukes til varmeproduksjonen, sier sjefen.
– Nå skal alt varmtvannet vårt varmes opp av kuldeanlegget. Teknologien er svært kostbar for øyeblikket, men sannsynligvis vil det bli en god energibesparelse allerede neste år. Og i tillegg vil dette kunne gi en stor gevinst ved at vi vil bruke inntil 30 prosent mindre energi, forteller Kurt Mydland.
Her kan du lese flere fine saker fra medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
