- Regjeringen har en fornuftig tilnærming for å løse klimautfordringene. Tiltak må virke sammen på tvers av sektorer og gjennom et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Fredag 8. januar la regjeringen frem Klimaplan 2021-2031 som skal vise hvordan Norge kan oppfylle klimamålet i Paris-avtalen og samtidig skape grønn vekst. Planen konsentrerer seg om de ikke-kvotepliktige utslippene fra transport, avfall, jordbruk, bygg og deler av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten. I tillegg tar planen for seg opptak og utslipp av CO2 fra skog og arealbruk.
- Komplekse problemstillinger kan ikke møtes med enkeltstående tiltak, men mange viktige hensyn må ivaretas for å oppnå økt bærekraft, sier Brubakk. Han viser til at det eksempelvis er en viktig forskjell mellom utslipp fra biologiske prosesser og fossile utslipp, noe som må belyses og tillegges vekt i det videre arbeidet med å redusere utslipp. -Norsk mat og drikke må produseres innenfor bærekraftige klima- og miljømessige, økonomiske og sosiale rammer. Dette betyr også best mulig utnyttelse av norske jord-, beite- og skogarealer og ivaretagelse av matsikkerhet, bosetting og sysselsetting, som også omtales i meldingen, understreker han.
- Det er riktig og viktig at regjeringen fastholder at de faglige baserte kostrådene fra myndighetene skal ligge til grunn for det videre arbeidet. Et sunt kosthold bidrar ikke bare til god helse, men også økt bærekraft. Dette gir et felles fundament for å videreføre og styrke samarbeidet mellom myndighetene og mat- og drikkenæringen gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, sier Brubakk.
Et annet tiltak som løftes frem i Klimaplanen, er arbeidet for å redusere matsvinn. – Også på dette området har et tett og godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv vist seg å gi resultater. Vi er godt fornøyde med at regjeringen signaliserer at dette arbeidet skal styrkes fremover, sier Brubakk.
Som tidligere varslet, vil CO2-avgiften økes trinnvis i perioden frem til 2030. Det betyr at mat- og drikkeindustrien må fortsette arbeidet med skiftet fra fossile til fornybare energikilder. - Da er det viktig at det gis støtte til en slik omlegging gjennom å tilby kompetanse og risikoavlastende tiltak fra virkemiddelapparatet. Enova har en sentral rolle i å tilby dette, noe som også understrekes i Klimaplanen, sier Brubakk.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
