Regjeringen la 10. april 2025 frem Klimamelding 2025 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Her legges det til grunn at arbeidet mot et mer bærekraftig matsystem må kombineres med bl.a. mål om selvforsyning, beredskap, matsikkerhet, nærings- og distriktspolitikk.
I meldingen understreker Regjeringen viktigheten av å redusere utslipp gjennom hele verdikjeden, samtidig som matsikkerheten opprettholdes. Målet er å sikre et velfungerende matsystem som både er lønnsomt og bærekraftig. Dette inkluderer god folkehelse, dyrevelferd, reduserte miljøbelastninger og fremme av miljøgoder som levende kulturlandskap og naturmangfold. Samtidig består matsystemet av mange store og små bedrifter innen matproduksjon og tilhørende leverandører, som er vesentlige for sysselsetting, verdiskaping og bosetting over hele landet. Derfor er matsystemet viktig for å nå flere samfunnsmål.
- Vi er fornøyde med at regjeringen presenterer et nyansert syn på matsystemet og erkjenner at flere viktige politiske målsetninger – til dels motstridene – må veies mot hverandre, sier Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke.
Utfordrende enkelttiltak
I omtalen av forbruk, kosthold og helse, peker regjeringen bl.a. på at det legges opp til å iverksette et forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge i 2025. - Denne forskriften vil i praksis kun treffe norske mat- og drikkeprodusenter. Utenlandske aktører vil få et konkurransefortrinn mot norske aktører ved å kunne fortsette sin markedsføring på internasjonale plattformer. Videre skapet forslaget stor rettslig usikkerhet og uforutsigbarhet for norske bedrifter, ved de kraftige sanksjonsmidlene som foreslås. Dette bidrar ikke til å styrke norsk mat- og drikkeproduksjon, sier Sletnes.
Regjeringen peker på innføringen av en matsvinnlov som det viktigste tiltaket knyttet til matsvinn og avfallshåndtering. Loven skal få utfyllende forskrifter som skal tre i kraft i løpet av 2026. - NHO Mat og Drikke har ikke støttet dette lovforslaget, blant annet på bakgrunn av at lovgivning ikke er vurdert til å være blant de mest effektive tiltakene i Matsvinnutvalgets rapport. Lovforslaget er videre svært overordnet og rammepreget, slik at det ikke er mulig å overskue omfanget av reguleringen før forskriftene som loven skal hjemle foreligger, sier Sletnes.
