Miljødirektoratet la 22. januar 2025 frem sin årlige oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for klimatiltak, også innenfor kosthold og matproduksjon. Direktoratet forutsetter blant annet at prisen på rødt kjøtt må økes med 50 prosent for å nå en reduksjon av inntaket til 265 gram per person per uke, og at kostholdsendringene vil bety en reduksjon på 13 450 årsverk i norsk landbruk.
Ifølge direktoratet bør en forbrukeravgift på rødt kjøtt vurderes rettet mot bearbeidede kjøttprodukter og suppleres med en reduksjon eller fjerning av tax free-kvotene. Alternativt kan produksjonsstøtten reduseres, hvor da også toll på import må økes for å unngå karbonlekkasje gjennom grensehandel. Av andre mulige tiltak, peker Miljødirektoratet på regulering av markedsføring av rødt og bearbeidet kjøtt og forbud mot å selge kjøttprodukter med tap.
- Slike forslag fører dessverre til en avsporing av klimadebatten. Markedsføringsforbud er et svært inngripende tiltak, og utfordrende i forhold til ytringsfriheten. Og tiltakene rettet mot bearbeidet kjøtt står i direkte motstrid mot målene Miljødirektoratet understreker om å redusere matsvinn. Dermed ledes diskusjonen bort fra realistiske og hensiktsmessige klimatiltak, og som ikke minst står seg i forhold til andre vesentlige målsetninger innenfor beredskap, bosetting og opprettholdelse av en bærekraftig mat- og drikkenæring i alle deler av Norge, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Brubakk.
Miljødirektoratet viser til at tiltakene for å redusere klimautslippene innenfor kosthold vil føre til redusert produksjon i fjellområdene, Vestlandet og Nord-Norge, hvor husdyrhold utgjør en stor del av jordbruket. Videre vil det samlede jordbruksarealet i Norge kunne reduseres med 2,9 millioner dekar (35 prosent) sammenliknet med 2022. Nedgangen i bruken av naturbeitemark vil redusere tilstanden og utbredelsen av denne truede naturtypen og være negativ for naturmangfoldet, skriver direktoratet.
- De svært alvorlige konsekvensene for jordbruket isolert omtales i noen grad i Miljødirektoratets rapport, og reiser alene spørsmål om direktoratet treffer planken med kartlegging av tiltak. Men ringvirkningene disse tiltakene har for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen omtales symptomatisk nok ikke med ett eneste ord. Det gjør at Miljødirektoratets rapport som underlag for politiske vurderinger mister verdi og reiser flere spørsmål enn den besvarer, sier Brubakk.