Erik Volden (til venstre) og Karl Johan Ingvaldsen leder en drikke- og matprodusent som gir hele overskuddet til humanitært arbeid, forskning og kultur. Foto: Georg Mathisen.
De heller ut mindre melk selv, og de hjelper også butikkene og forbrukerne å kaste mindre. Å kaste mat er både dårlig etikk og dårlig miljøpolitikk – men det er sannelig dårlig økonomi, også, konstaterer Kavli-ledelsen.
Det smaker ikke automatisk vondt selv om "Best før"-datoen er ute - kampanjen til Q-Meieriene har fått tusenvis av forbrukere til å smake på utgått melk og finne ut at den ofte smaker godt. Foto: Georg Mathisen.
– Hvis vi reduserer matsvinnet, er det et betydelig bidrag til redusert klimautslipp, sier Karl Johan Ingvaldsen. Han er norgessjef for Kavli. I et konsern som bygger hele virksomheten på å støtte gode formål, har Kavli Norge satset ekstra på at det skal kastes mindre mat.
– Vi har valgt målsettinger som er mer offensive enn FNs bærekraftmål og mer offensive enn avtalen vi har inngått med myndighetene, sier han.
Hver eneste nordmann kaster over 40 kilo mat i året. Svinn er det også hos handelen og industrien, men langt fra like mye. Kavli begynte likevel med seg selv.
Den største påvirkningen som kan gjøres, er å redusere melkesvinnet. Der er tallene klare og resultatene gode. Det er mye mindre spilt melk å gråte over nå enn for noen år siden.
– Vi har hatt en betydelig reduksjon. Det skyldes endringer i prosessen: Smarte løsninger ved omstilling mellom melkeslag og at vi jobber fokusert med holdbarhet og god kvalitet på varen hele veien fra gård til butikk. Vi er oftere ute og henter melk hos bonden, og det gir bedre kvalitet og holdbarhet, forteller Ingvaldsen.
Rundt 20 prosent av matsvinnet skjer i industrien; like mye går tapt hos grossisten og butikken. Der er det samarbeidet som er viktig for å unngå at noe må kasseres. Bestillingsdager, servicegrad og produksjonsdager. Q-Meieriene, som er en del av Kavli, har lagt om skiftplanen og starter opp meieriet søndag kveld slik at butikkene kan få fersk melk mandag morgen.
Det meste av matkastingen skjer likevel hjemme hos forbrukeren. «Best før, men ikke dårlig etter», står det på Q-kartongene.
– Vi må få forbrukerne til å skjønne at de ikke mekanisk skal kaste melk som når datoen. Vi har kjørt kampanjer for å oppfordre folk til å lukte og smake på melk før de heller den ut. Nå gjør flere det samme: Vi synes det er fantastisk at Prior bruker den samme ordlyden om eggene sine, sier Karl Johan Ingvaldsen.
– Det viktigste du gjør som forbruker, er å bruke sansene dine og ha riktig temperatur i kjøleskapet, sier han. Oppskrifter med melk som har gått ut på dato og bidraget til å etablere Matsentralen, som gir bort mat til vanskeligstilte, er også eksempler på tiltak fra Kavlis side i Norge. Effektiv produksjon, bærekraftige pakninger, klimavennlig transport og trygg mat er andre viktige deler av klima- og miljøkampen.
Konsernsjef Erik Volden trekker gjerne frem at bærekraft er hele grunnlaget for Kavli-konsernet:
– Det viktigste bidraget vi gir, er det unike eierskapet vårt. I 2017 passerte vi et bidrag på 100 millioner kroner fra driften vår til Kavlifondet, forteller han.
Kavlifondet, som eier Kavli, bruker hele overskuddet til å støtte humanitær hjelp, forskning og kultur.
– Alt går tilbake til samfunnet. Forskningen er til menneskehetens beste. Det som gis til humanitære formål, har en multiplikatoreffekt: Hjelp til selvhjelp ligger i bunnen. Mottoet er å skape ringvirkninger, forklarer Erik Volden.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
