Stortingshøring om ny frihandelsavtale

Den digitale høringen i stortingskomitéen ble avholdt tirsdag 8. juni. NHO Mat og Drikke uttalte der at avtalen både er bra for næringslivet som helhet og for mat- og drikkenæringen isolert sett, og understreket at det nå er viktig at avtalen ferdigbehandles i Stortinget så snart som mulig.

Behovet for en frihandelsavtale oppstod da Storbritannia forlot EU og EØS og er de mest omfattende Norge har gjennomført siden EØS-avtalen ble til for snart 30 år siden. -NHO Mat og Drikkes vurdering er at regjeringen, på tross av det som er omtalt som omfattende britiske krav om økt markedsadgang, langt på vei har skjermet sensitiv norsk landbasert råvareproduksjon og foredlingsindustri forsetter han. Forhandlingsresultatet må vurderes ut fra at Norge har forhandlet med en stor europeisk økonomi og et naboland som representerer et stort marked for norske varer og tjenester, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Den landbaserte næringsmiddelindustrien er Norges største industrigren. Ifølge SSB-tall fra 2019 besto næringsmiddelindustrien av om lag 2500 bedrifter med til sammen cirka 40 000 sysselsatte. Næringen hadde i 2019 en omsetning på 171 milliarder kroner og en verdiskaping på 35 milliarder kroner.

- Selv om mat- og drikkenæringen i hovedsak produserer for det norske markedet tilsier likevel næringens størrelse og omfang at den har til dels omfattende europeiske og internasjonale verdikjeder, med blant annet import av viktige innsatsfaktorer. Disse verdikjedene har betydning for investeringer, innovasjon, lønnsomhet og gir viktige bidrag til bedriftens konkurransekraft. Flere av kjedene går via Storbritannia og en god handelsavtale er derfor positivt, sier Brubakk.

Om kvotenes omfang

I avtalen har Storbritannia fått 26 kvoter inn til Norge, og 19 av disse er innenfor frukt, bær og grønnsaker. Landbruks- og matdepartementet opplyser at det meste av kvotene på frukt og grønt hovedsakelig er lagt til deler av året hvor Norge normalt har et større importbehov på grunn av den norske vekstsesongen. – Det er likevel viktig å merke seg at frukt- og grøntnæringen nå er hardt presset, og kvotene i denne sektoren vil være utfordrende for norsk landbruk, sier Brubakk.

Ostekvoten på 299 tonn videreføres tilsvarende som dagens handel med Storbritannia, og tilsvarende trekkes fra EUs kvoter til Norge. Det er gitt kvoter på til sammen 528 tonn på svinekjøtt og fjærkre. -Selv om næringen i utgangspunktet ikke ønsker å gi britisk tollfri adgang, er dette likevel kvoter som er håndterlig ut fra konkurransesituasjonen i markedet, sier Brubakk.

Etter det NHO Mat og Drikke kjenner til stilte Storbritannia betydelige mer omfattende krav til markedsadgang for både kjøtt, og frukt og grønt i forhandlingene enn det de fikk gjennomslag til. -Dersom Storbritannia hadde fastholdt disse kravene, så ville det ha bidratt til betydelig tap av norsk produksjon og verdiskaping, sier NHO Mat og Drikke-lederen.

Den landbaserte næringsmiddelindustrien har også noe eksport av bearbeidede jordbruksvarer til Storbritannia. NHO Mat og Drikke er fornøyd med at gjeldende eksportbetingelser (tollsatser) blir videreført for industrielt bearbeidede jordbruksvarer i denne avtalen.

NHO Mat og Drikke merker seg ellers Norge får beskyttede betegnelser på Norsk Akevitt og Norsk Vodka i Storbritannia. -Dette er viktig gjennomslag i denne frihandelsavtalen og et viktig prinsipp å ta med seg i nye og reviderte frihandelsavtaler fremover, avslutter Brubakk.