Totalberedskapskommisjonen leverte sin rapport til justisminister Emilie Enger Mehl 5. juni 2023. Kommisjonens oppdrag var å vurdere styrker og svakheter ved dagens beredskap, samt å komme med forslag om hvordan samfunnets samlede ressurser bør innrettes for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen.
NHO Mat og Drikke har levert sin høringsuttalelse til de deler av rapporten som dreier seg om forsyningssikkerhet av mat og drikke.
Totalberedskapskommisjonen fremholder at «norsk matsikkerhet hviler på stabil produksjon av mat og fôrvarer innenlands, som forutsetter lønnsomhet i næringene og at internasjonale handelssystemer er velfungerende». NHO Mat og Drikke støtter denne tilnærmingen, og vil fremheve åtte forutsetninger vi mener er av særlig betydning i oppfølgingen av kommisjonens utredning om matvareberedskap:
- Langsiktighet og forutsigbarhet i politikkutforming og myndighetsutøvelse er helt avgjørende for at bedrifter skal ha evne og kapasitet til å kunne oppfylle samfunnets forventninger til næringslivet i de ulike krisesituasjoner Norge kan stå overfor.
- Det er helt grunnleggende at mat- og drikkeproduksjonen er definert som en kritisk samfunnsfunksjon. Videre er det avgjørende at de kritiske samfunnsfunksjonene ikke utvides til å omfatte flere sektorer enn det som er strengt nødvendig, og fortsatt representerer en tydelig prioritering av hvilke funksjoner som må opprettholdes i krisesituasjoner.
- Matvareberedskapen må bygge på at Norge har en betydelig nasjonal råvareproduksjon fra fiskeriene, havbruket og jordbruket, og en stor foredlingsindustri. Samtidig er Norge avhengig av internasjonal handel og samarbeid og velfungerende forsyningslinjer for å sikre kontinuitet i forsyningssikkerheten og matproduksjonen.
- Beredskapsarbeidet må ta utgangspunkt i at arbeidskraft- og kompetansebehovene ikke er begrenset av nasjonale grenser, og at matvareberedskapen er avhengig av arbeidskraft fra andre land for å sikre kontinuitet i produksjonen.
- Ingen krise vil nødvendigvis ligne den forrige krisen, og organisatoriske strukturer og relevante planverk må være fleksible og situasjonstilpassede. Så langt mulig, bør organisatoriske strukturer og tiltak for krisehåndtering likevel være planlagt, kjent og øvet under normale tider.
- Den enkelte virksomhet skal som en hovedregel, ikke bære kostnader til beredskapstiltak utenfor egen virksomhet. Kostnadene ved tiltak som skal gi samfunnsberedskap må i utgangspunktet også dekkes av offentlige myndigheter.
- Offentlig-privat samarbeid vil kunne gi kostnadseffektive og kraftfulle løsninger som bør planlegges og avtales under normale tider.
- Norsk mat- og drikkeproduksjon, som for en stor del også er basert på norske råvarer, står naturligvis sentralt i drøftinger om samfunnsberedskap og matvaresikkerhet. For å sikre at næringen har kapasitet og kompetanse til å sikre kontinuitet i vareforsyningene i ulike krisesituasjoner, må beredskapsdimensjonen ved norsk mat- og drikkeproduksjon også tillegges vekt når rammevilkår for næringen utformes. En politikk som innebærer nedbygging av den norsk mat- og drikkenæringen vil foruten å føre til tap av verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig svekke matvareberedskapen.
Du kan lese hele høringsuttalelsen her
