EØS-avtalen viktig for mat- og drikkenæringen

NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge hadde 9. desember møte med statssekretær Maria Varteressian i utenriksdepartementet om den videre oppfølgingen av NOU 2024: 7, Norge og EØS: Utvikling og erfaringer (Eldringutvalget), og EØS-regelverkenes betydning for mat- og drikkenæringen i Norge. De to NHO-foreningene støtter Eldringsutvalgets forslag om en mer aktiv holdning og rolle opp mot regelverksutviklingen i EU, slik at regelverkene som tas inn i EØS-avtalen blir bedre tilpasset norske forhold.

-Mat- og drikkeområdet en viktig del av EØS-avtalen. På helt avgjørende områder er det EØS-regelverk som er styrende for matpolitikken, klima- og miljøpolitikken, og næringspolitikken, sier både Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke, og Geir-Ove Ystmark fra Sjømat Norge. Begge sier at de to organisasjonene var fornøyd med de tilbakemeldingene som kom fra statssekretæren i møtet. 

-Norge har gode muligheter for både å påvirke tidlig og utvikle kunnskap om politikk- og regelverksutviklingen som skjer i EU, noe som siden blir en del av EØS-avtalen. Dette forutsetter klare prioriteringer, kapasitet og kompetanse hos norske myndigheter, men også et strukturert samarbeid med de berørte næringsinteressene, sier Brubakk. 

Både Ystmark og Brubakk var i møtet opptatt av at norske fagmyndigheter må bruke mer kapasitet inn mot EU. Begge fremhevet at Mattilsynet gjør en god jobb og er tett på regelverksutviklingen i EU, og har etablert et godt samarbeid med næringen som kan fungere som et godt eksempel for andre norske myndigheter.

-Mattilsynet er en god samarbeidspartner for mat- og drikkenæringen, men de trenger mer kapasitet til å jobbe opp mot internasjonalt regelverk. De sektorovergripende politikk- og regelverkspakkene som kommer til Norge gjennom EØS-avtalen forsterker behovet for økt EØS-kapasitet i departementer, direktorater og tilsyn, sier Brubakk og understreker at det også er behov for en styrket koordinering EØS-arbeidet på myndighetssiden. 

De to landsforeningene viste til erfaringer de har gjort med bl.a. Industriutslippsdirektivet og Emballasjeforordningen hvor det i begge tilfellene viste seg at svikende koordinering mellom norske myndighetsorganer på den ene siden og svak dialog med de berørte næringsinteressene ført til at mat- og drikkenæringens interesser ikke ble godt nok ivaretatt  

Statssekretær Varteressian ga tilbakemelding om at regjeringen løfter EØS-arbeidet, og at det vil gjøres mer for å koordinere på tvers av departementene og deres underliggende fagmyndigheter, og hun viste i den sammenheng til opprettelsen av Landbruk- og matdepartementets EØS-forum. Statssekretæren fikk innspill om at god kapasitet på regelverksarbeidet er viktig næringspolitikk, og at det å styrke kapasiteten og tverrsektoriell koordinering i EØS-regelverksutforming er viktigere enn mange andre virkemidler myndighetene setter inn mot næringsutvikling.

Under møtet ble det pekt på norsk matproduksjon hviler på en kombinasjon av en høyest mulig bruk av norske råvarer, kombinert med import av innsatsfaktorer, råvarer og ingredienser som Norge ikke produserer selv. Hoveddelen av denne importen kommer fra EU-landene, og EØS-avtalen er på den måten viktig for matvareberedskapen i Norge.

Fra NHO Mat og Drikke deltok adm. dir. Petter Haas Brubakk og fagsjef for næringspolitikk Gerhard Salicath. Sjømat Norge var representert ved adm. dir. Geir Ove Ystmark og direktør internasjonal avdeling Trond Davidsen.