Utenriksdepartementet arrangerte 13. november 2024 høringsmøtet om den videre oppfølgingen av NOU 2024:07: Norge og EØS: Utvikling og erfaringer, det såkalte Eldringutvalget. Møtet ble ledet av statssekretær Maria Varteressian (UD) og utvalgsleder Line Eldring.
Bakteppet er utredningens klare tilrådninger om at norske myndigheter må arbeide mer strategisk med EØS-avtalen, og samarbeide tettere med bl.a. partene i arbeidslivet om å ivareta næringslivets behov og interesser i politikk og regelverksutviklingen som skjer i EU, og som siden tas inn i EØS-avtalen. Statssekretær Varteressian signaliserte i møtet at regjeringen arbeider for å følge opp utvalgets tilrådninger og forslag for et styrket og koordinert europaarbeid i forvaltningen.
-Eldringutvalget er konkret på hvorfor og hvordan at det må etableres et bedre system for påvirkning av, kunnskapsbygging om, gjennomføring, og håndheving av EØS-regelverk i Norge, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Brubakk understreker at EØS-avtalen er viktig for mat- og drikkenæringen. - Matområdet er det største enkeltområdet i regelverksproduksjonen i EU, og dekker ca 35-40 prosent av reglene som tas inn i EØS-avtalen. I tillegg har de horisontale regelverkene som konkurranse, statsstøtte, offentlige anskaffelser, klimaregler med mer helt sentral betydning for gode rammevilkår, sier han.
NHO Mat og Drikke hadde seks konkrete anbefalinger til regjeringen som ble løftet frem i høringsmøtet.
- Det er på systemnivå er behov for en tydeligere og styrket politisk forankring av Norges europaarbeid. NHO Mat og Drikke mener at det er selve regjeringen som må ta et tydeligere sektorovergripende koordinering- og prioriteringsansvar, og det må være politisk forankring gjennom et helt påvirkningsløp, helt til regler skal håndheves daglig i Norge.
- EØS-arbeidet er et strategisk spørsmål, og politikken og regelverkene er ofte sektorovergripende, og erstatter tidligere nasjonale regelverk. Regelverkene er veldig viktige, og må behandles deretter.
- Norge bør ha en klar strategi, med gode prioriteringer for å ivareta sentrale norske interesser i regelverksutviklingen. Norge kan ikke dekke alle saker, men vi må dekke de som er viktigst for oss. De må gjøres politiske prioriteringer for å konsentrere ressurser og kompetanse. Det bør etableres en konsultasjonsmekanisme etter finsk og dansk modell med partene i arbeidslivet.
- Tidlig tilstedeværelse, kunnskapsbygging og påvirkningsarbeid i EUs politikkutforming og regelverksutvikling er viktigere enn tidligere. En mer strategisk tilnærming til europaarbeid forutsetter økt tilstedeværelse i Brussel for å ivareta de strategiske målsettingene. Tilstedeværelsen er i tillegg viktig for å ivareta de faglige behovene som siden blir viktig i inkludering i EØS-avtalen og gjennomføring i norske regelverk.
- Regjeringen bør samarbeide tettere og systematisk med næringslivet og partene i arbeidslivet med å påvirke, og forstå politikk- og regelverksutviklingen som skjer i EU. Både myndighetene og partene kan bidra med gjensidig og kunnskapsdeling, alliansebygging og dermed bidra til å ivareta viktige norske interesser. Kunnskapen fra slikt samarbeid er videre viktig for å forstå konsekvensene og omstillingene som kan komme fra ny politikk og nye regelverk.
- God håndheving og veiledning av EØS-regelverk i norsk forvaltning, tilsyn og direktorater er like viktig som den strategiske forankringen på politisk nivå. Kapasiteten og kompetansen i direktorater og tilsyn må styrkes for å møte næringslivets behov for rådgivning, veiledning og god etterlevelse. Det aller meste av regelverkene som regulerer produksjon og salg av mat- og drikke i Norge innføres fra EØS-avtalen. Dermed blir EØS-kapasitet og -kompetanse i forvaltningen avgjørende for den daglige driften hos mange mat- og drikkeprodusenter. Tilbakemelding fra medlemsbedriftene viser at dette er en utfordring i dag.
