Endring i opplæringsmodell for vg3 landbruk

(Dette høringsinnspillet er innsendt 28. september 2023)

Innhold:

1.0 Bakgrunn

2.0 Opplæringsmodeller

2.1 Splitte VG3 landbruk i 2 fag med ulik opplæringsmodell

2.2 Lærefag med to år i skole og to år i lærebedrift

2.3 Yrkeskompetanseløp med tre år opplæring i skole (dagens modell) 

1.0 Bakgrunn

Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring en endring av opplæringsmodell for vg3 landbruk. Landbruksnæringen har flere kompetansebehov. Landbruksnæringen består i hovedsak av selvstendig næringsdrivende bønder, med få eller ingen ansatte. Samtidig har landbruksnæringen også behov for både avløsere, landbruksvikarer og helårsansatte på større gårdsbruk. Siden landbruksnæringen både har behov for gårdsarbeidere og selvstendig næringsdrivende bønder, kan det være nødvendig å tilpasse landbruksutdanningen slik at både unge og voksne får den kompetansen de trenger for å gå inn i yrket som gårdsarbeider og/eller som selvstendig næringsdrivende bonde. 

Vi ønsker å få en bred tilbakemelding fra bransjen/landbruksnæringen på hvilken opplæringsmodell som gir både unge og voksne tilstrekkelig kompetanse etter arbeidslivets behov. Vi ønsker derfor tilbakemeldinger på tre ulike opplæringsmodeller:

• Splitte vg3 landbruk i 2 fag med ulik opplæringsmodell.
• 2+2-modell – to år opplæring i skole, etterfulgt av to år i lærebedrift.
• Yrkeskompetanseløp – dagens opplæringsmodell, med tre år i skole.

2.0 Opplæringsmodeller

2.1 Splitte VG3 landbruk i 2 fag med ulik opplæringsmodell

Siden landbruksnæringen både har behov for gårdsarbeidere og selvstendig næringsdrivende bønder, kan det være nødvendig å tilpasse landbruksutdanningen slik at både unge og voksne får den kompetansen de trenger for å gå inn i yrket som henholdsvis gårdsarbeider og som selvstendig næringsdrivende bonde. Vi ønsker derfor tilbakemelding på å splitte vg3 landbruk i to ulike opplæringsmodeller, henholdsvis 2+2-modell og 3+0-modell (yrkeskompetanseløp). 

To ulike opplæringsmodeller som retter seg mot ulike målgrupper vil gi unge og voksne som ønsker å arbeide i landbruket som avløser/gårdsarbeider mulighet for opplæring i bedrift, i en 2+2-modell. Unge og voksne som ønsker eller har planer om å overta et gårdsbruk, og som av ulike grunner ikke har behov for eller mulighet til å ha opplæring i bedrift, kan få opplæring i et yrkeskompetanseløp med tre år i skole. Læreplanene i disse to fagene er tenkt å gi lik kompetanse, men vi ser at det kan være behov for fleksibilitet i form av fordypningsområder og/eller valgfrie programfag. Dette må utredes nærmere.

Vi har vurdert at det er mest hensiktsmessig at både unge og voksne får mulighet til å kunne søke seg inn på begge opplæringsløpene.

Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene finnes det i dag ikke eksempler på fag som har tilnærmet lik kompetanse, men ulik opplæringsmodell, og vi har lite erfaringer å vise til dersom vi ønsker å gå videre med en slik modell. Mulige negative virkninger av at vg3 landbruk blir splittet i to ulike opplæringsmodeller, kan være at fagbrevet blir mindre attraktivt sett i forhold til yrkeskompetanseløpet, dersom yrkeskompetanseløpet gir en driftslederkompetanse. Det vil også kunne være krevende å dimensjonere tilbudet, dersom begge opplæringsmodellene skal oppleves som reelle for unge og voksne. Splitting av fag kan også begrense oversikten og forutsigbarheten i det yrkesfaglige utdanningstilbudet for elever, voksne, fylkeskommuner, arbeidslivet og andre statlige myndigheter.

2.2 Lærefag med to år i skole og to år i lærebedrift

Denne modellen innebærer at unge og voksne har to år opplæring i skole, og deretter to år i lærebedrift. Opplæringsløpet avsluttes med en fagprøve.

Å innføre en 2+2-modell kan gi unge og voksne mer relevant opplæringstilbud som gir kompetanse som svarer til arbeidslivets behov. Unge og voksne kan også få bedre tilknytning til arbeidslivet gjennom opplæring i bedrift. Flere evalueringer og utredninger har kartlagt at det er et behov for at opplæringen foregår i bedrift, slik at unge og voksne har kompetanse nok til å bli ansatt direkte i landbruket som avløser/landbruksvikar. Flere elever uttrykker selv at de ikke er godt nok kvalifisert til å gå rett i arbeid som avløser/landbruksvikar eller helårsansatt på større gårdsbruk.

Siden det er såpass få elever som skal bli selvstendig næringsdrivende bonde umiddelbart etter endt opplæring, kan det derfor være mer hensiktsmessig at opplæringen i større grad foregår i bedrift. Å innføre en 2+2 modell kan føre til at arbeidslivet opplever bedre tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse for landbruksnæringen. Arbeidslivet vil også i større grad kunne være med på å påvirke innholdet i lærefaget.

Mulige negative konsekvenser av å innføre en 2+2 modell for vg3 landbruk er at det er vanskelig å anslå antall godkjente lærebedrifter. Vi vurderer også at strukturen og sysselsettingen i landbruksnæringen, med mange selvstendig næringsdrivende bønder, kan være en utfordring da gårdsbruk med få eller ingen ansatte potensielt ikke vil kunne gi tilstrekkelig opplæring og veiledning. Det er også usikkert i hvor stor grad lærebedriftene ønsker eller har anledning til å ansette lærlinger etter endt opplæring, og om det finnes et arbeidsmarked som gårdsarbeider i fulltidsstillinger.

Vi har også vurdert at det er knyttet risiko til at tilbudet for voksne innen vg3 landbruk, vil kunne forsvinne ved innføringen av en 2+2-modell. Skolene som tilbyr voksenagronomutdanning, vil oppleve at tilbudet ikke kan videreføres med ny læreplan og opplæringsmodell. Dette innebærer at den nasjonale modellen for voksenagronomen må omstruktureres.

Å innføre 2+2-modell vil gi endringer i behov for lærerkompetanse ved skolene, og redusert behov for gårdsbrukene som tilhører skolene. En 2+2-modell fordrer også at skoler og skoleeiere etablerer tettere kontakt med arbeidslivet knyttet til læreplasser, og utnytter muligheter i yrkesfaglig fordypning (YFF) i større grad for å kartlegge potensielle lærebedrifter.

2.3 Yrkeskompetanseløp med tre år opplæring i skole (dagens modell) 

Denne modellen innebærer at elever og voksne går tre år i skole, og gir yrkeskompetanse (dagens opplæringsmodell). Vg3 landbruk har felles programfag, der ett av de er gårdsdrift. Dette programfaget inneholder økonomi og forvaltning av et gårdsbruk, og vil for mange elever ikke være relevant for arbeidsoppgaver i landbruksnæringen. I tillegg må elevene velge to av tre valgfrie programfag. Her er ett av tre programfag spesielt rettet mot gårdsdrift, og kan dermed velges bort av unge og voksne som ikke har interesse i å drive et gårdsbruk.

Yrkeskompetanseløp med tre år i skole er en relevant og effektiv utdanning for den voksne målgruppen, særlig knyttet til enkelte programfag som gårdsdrift og økonomi og driftsledelse. Det er god rekruttering til voksenagronomutdanningen, og til forskjell fra elever i ordinært løp, er voksne i mye større grad sikker på at de vil arbeide i landbruksnæringen. Den voksne målgruppen utgjør en større andel enn elever i ordinært løp.  

Samtidig innebærer dagens opplæringsmodell at elever ikke får opplæring i bedrift. Evalueringer av yrkeskompetanseløpet forteller at elever kan mangle variert praksis, som gjør at de ikke har nok kompetanse til å ansettes direkte i landbruket. Flere av elevene som går tre år i skole, uttrykker selv at de ikke er godt nok kvalifisert til å gå rett i arbeid som avløser eller landbruksvikar. Flere evalueringer og utredninger har kartlagt kompetansebehov hos bønder, der det i stor grad konkluderes med at det er behov for at elevene får opplæring i bedrift.