Arbeidstilsynets forslag om å forskriftsfeste krav til innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstakere

Innhold:

1. Innledning

2. Forslag om å forskriftsfeste krav til innkvartering

3. Unntaket fra krav til enkeltrom som soverom - ny § 3A-2 andre ledd

3.1 Generelt om unntaket fra kravet om enkeltrom som soverom

3.2 Kommentarer til det foreslåtte unntaket for "sesongarbeid"

3.3 Forslaget om unntak for kortvarig arbeid utenfor normalarbeidsstedet der det vanskelig lar seg gjøre å stille enkeltrom

3.4 Kommentar til at maksimalt fire arbeidstakere kan dele soverom når unntakene i a) eller b) kommer til anvendelse

3.5 Krav om fire kvadratmeter gulvplass per person i tilfelle hvor inntil 4 personer sover i samme rom

1. Innledning

NHO Mat og Drikke viser til høringsnotat fra Arbeidstilsynet om forslag om å forskriftsfeste krav til innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker. Det vises også til innspill fra NHO og NHO Reiseliv. Gitt det tilfelle at kravene til innkvartering forskriftsfestes, så kan NHO Mat og Drikke sitt syn oppsummeres til at forskriften bl.a. må:

• åpne for at unntak kan nedfelles i tariffavtale
• åpne for unntak fra enkeltrom i de tilfeller arbeidstakerne selv ønsker å dele rom med f.eks. ektefelle, samboer, familiemedlem mv.
• ikke definere sesongarbeid så snevert som det er lagt opp til, og innkvartering av ferievikarer må falle inn under unntaket
• åpne for en lengre periode enn 10 uker for innkvartering av maksimalt 4 personer i ett soverom
• beregningen av sesong må vurderes i forhold til hver person/ikke på årsbasis. Det må være mulig å innkvartere på flermannsrom i flere perioder når bedriften har flere sesonger
• gjøre unntak fra kravet om enkeltrom "når det vanskelig lar seg gjøre for arbeidsgiver å stille enkeltrom til rådighet for arbeidstaker"
• må klargjøre at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering også i de tilfeller vilkårene for unntak er oppfylt, mao. at det ikke er noen automatikk i at det kan legges 4 personer på ett soverom.
• forskriften åpne for skjønnsmessig vurdering og ikke forskriftsfeste et absolutt kvadratmeterkrav

(Tilbake til toppen)

2. Forslag om å forskriftsfeste krav til innkvartering

NHO Mat og Drikke støtter tiltak overfor virksomheter for å forhindre uforsvarlig og uverdige boforhold for arbeidstakere. NHO Mat og Drikke deler likevel ikke Arbeidstilsynets syn på nødvendigheten av å forskriftsfeste krav til innkvartering stilt til rådighet av arbeidsgiver. Vi mener at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 4-4 fjerde ledd kombinert med Arbeidstilsynets forvaltningspraksis, er en tilstrekkelig regulering av krav til innkvartering. Vi mener at det må utvises forsiktighet når det gjelder å stille absolutte krav til for eksempel romstørrelse, lengde på sesonger ol, og at det er behov for å kunne utøve mer helhetlig skjønn når det gjelder vurderingen av om innkvartering er i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-4 fjerde ledd.

De foreslåtte endringene vil kunne få store økonomiske konsekvenser for arbeidsgivere, som kan bli nødt til å endre innkvarteringen de tilbyr sine ansatte. Alternativet for flere arbeidsgivere kan bli at de ikke kan/vil tilby innkvartering, slik at de ansatte må finne seg bosted selv. Det kan igjen få betydning for rekrutteringen.

3. Unntaket fra krav til enkeltrom som soverom – ny § 3A-2 andre ledd

3.1 Generelt om unntaket fra kravet om enkeltrom som soverom

I utgangspunktet støtter NHO Mat og Drikke at det som hovedregel skal tilstrebes at arbeidstaker har eget soverom. NHO Mat og Drikke er imidlertid av den oppfatning at unntakene som Arbeidstilsynet har skissert, er for snevert formulert.
NHO Mat og Drikke viser for det første til at i noen tilfeller så kan det være den ansatte selv som ønsker å dele soverom. Det kan f.eks. være samboere og ektefeller eller annen familie (f.eks. mor og datter eller far og sønn). Eller så kan det være venner og venninner som ønsker å dele rom for å få ned bokostnader. NHO Mat og Drikke mener unntaksbestemmelsen blir for snever når den ikke åpner for at arbeidstakere i slike situasjoner kan velge om de ønsker å dele soverom.

For det andre bemerker NHO Mat og Drikke at kravet om enkeltrom som soverom i en del tilfeller vil være svært krevende å oppfylle. Et strengt krav til enerom kan medføre at det ikke blir mulig for arbeidsgiver å tilby bolig. Det kan medføre at arbeidsgiver ikke kan påta seg å sørge for innkvartering, og at arbeidstaker i noen tilfeller i stedet vil bli henvist til å skaffe seg bolig selv. Dette kan være krevende for ansatte som kommer tilreisende og ikke har noen kjennskap til lokale forhold.

Vi mener at det under enhver omstendighet må være adgang til å avtale innkvartering, herunder dobbeltrom eller flermannsrom i tariffavtale. Vernehensyn vil da bli ivaretatt av partene i arbeidslivet, som kjenner situasjonen i næringen godt.

3.2 Kommentarer til det foreslåtte unntaket for "sesongarbeid"

Arbeidstilsynet foreslår et unntak for sesongarbeid i inntil 10 uker. Unntaket er begrunnet i hensyn til arbeidstakerne og kostnadene til investeringer. Arbeidstilsynet har også foreslått en definisjon av sesongarbeid.

NHO Mat og Drikke mener at det er av vesentlig betydning at forskriften inneholder et unntak for sesongarbeid, men vi mener imidlertid det foreslåtte unntaket for sesong er for snevert formulert; både med hensyn til varighet og at sesongen skal gjelde samlet. ¬¬¬¬

NHO Mat og Drikke bemerker at innen flere bransjer så er det ikke uvanlig at én sesong varer lengre enn 10 uker – det kan også være flere sesonger igjennom året (sommer/vinter eller vår/høst). Det er ikke uvanlig at samme person arbeider ved samme virksomhet både vintersesong og sommersesong. I tiden mellom sesongene, som kan være flere måneder, gjør vedkommende noe annet, og bor et annet sted. Vi kan ikke se hvorfor samme arbeidstaker ikke kan falle inn under sesongunntaket i slike tilfeller.

NHO Mat og Drikke har vanskeligheter med å forstå at vernehensynet bak begrensningen for sesong tilsier at sesong skal regnes samlet for kalenderåret, og ikke per ansatt. Vi savner også en nærmere begrunnelse for at grensen er satt ved 10 uker.

NHO Mat og Drikke er av den oppfatning at den foreslåtte regelen om sesong snevrer inn den skjønnsmessige praktiseringen som i dag følger av aml. § 4-4 (4). Vi anser at unntaket ikke vil være praktiserbart for bedrifter med ulike sesonger og med arbeidstakernes arbeidskontrakter. Vi viser bla. til at sesongansatte 3. landsborgere får oppholdstillatelse på inntil 6 måneder, og disse er som en naturlig del av oppholdstillatelsen midlertidig ansatt for perioder lengre enn 10 uker.

Arbeidstilsynets forslag ivaretar ikke kostnadene arbeidsgivere har for investeringer. For flere av våre medlemsbedrifter som ligger i distriktene, vil det med dagens bygningsmasse ikke være mulig å stille enkeltrom til disposisjon for alle sesongansatte, slik at det i realiteten må bygges nye boenheter for å dekke behovet. Dette vil være for kostnadskrevende for de fleste, for ikke å si umulig å få til i praksis mange steder. Bygging av nye personalboliger vil medføre en kostnad som de aller fleste av de aktuelle bedriftene ikke vil være i stand til å bære. Vi mener derfor at sesongunntaket må settes til en lengre periode i samsvar med det som er den faktiske sesongen. NHO Mat og Drikke anser at vernehensynet likevel vil være ivaretatt med en slik løsning.

For mange sesongarbeidere vil det være av avgjørende betydning at arbeidsgiver tilbyr bolig. Dersom regelverket hindrer dette, og arbeidsgivere derfor ikke kan tilby innkvartering, vil det bli vanskelig å rekruttere. Mange virksomheter, særlig utenfor de store byene, har allerede i dag store utfordringer med å rekruttere. I rekrutteringsprosessen er det ofte helt nødvendig å kunne tilby bolig. Hvis arbeidsgiver ikke har praktisk mulighet til å tilby innkvartering, vil det bli enda vanskeligere å skaffe kvalifisert arbeidskraft.
NHO Mat og Drikke støtter ikke forslaget om at unntaket for sesongarbeid ikke gjelder for ferievikarer eller lignende. Vi viser til at det ansettes vikarer for faste ansatte, f.eks. i hovedferieperioden, og at det kan være behov for å innkvartere noen av vikarene. NHO Mat og Drikke kan ikke se at det er noe i formålsbeskrivelsen som skulle tilsi at ikke vikarer kan falle inn under unntaket.

Oppsummert så er NHO Mat og Drikke av den oppfatning at unntaket for "sesong" er for snevert formulert og vi anbefaler en mer skjønnsmessig unntaksbestemmelse.

(Tilbake til toppen)

3.3 Forslaget om unntak for kortvarige arbeid utenfor normalarbeidsstedet der det vanskelig lar seg gjøre å stille enkeltrom

Arbeidstilsynet foreslår videre å forskriftsfeste et unntak fra kravet om enkeltrom når det gjelder "kortvarig arbeid". NHO Mat og Drikke finner det positivt at Arbeidstilsynet ser behov for å forskriftsfeste ytterligere et unntak fra kravet om enerom. Vi mener imidlertid at unntaksbestemmelsen blir for snever og mister sin praktiske betydning når Arbeidstilsynet legger til grunn at "kortvarig arbeid" handler om arbeid med varighet på under én uke.

Dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 4-4 (4) er en skjønnsmessig regel som åpner for konkrete vurderinger, og ivaretar behovet for innkvartering sett i sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet. Etter NHO Mat og Drikkes syn er det uheldig å begrense lovens skjønnsmessige vurdering. Det må være rom for konkrete vurderinger, hvor også den enkelte ansattes arbeidssituasjon, behov og ønsker kan tas med i vurderingen. Som en alternativ formulering til unntak for kortvarig arbeid, foreslår vi at bestemmelsen åpner for unntak fra kravet om enerom "når det vanskelig lar seg gjøre for arbeidsgiver å stille enerom til rådighet". Forsvarlighetskravet i § 3A-1 vil uansett gjelde, se punkt 3.4.

3.4 Kommentar til at maksimalt fire arbeidstakere kan dele soverom når unntakene i a) eller b) kommer til anvendelse

Arbeidstilsynet understreker i høringsnotatet at det ikke alltid vil være forsvarlig å innkvartere inntil fire arbeidstakere i felles soverom, og de viser til at de generelle kravene til forsvarlighet som følger av § 3A-1 vil gjelde uansett.

Slik forskriften er regulert, kan det være lett å overse at forsvarlighetsvurderingen i § 3A-1 uansett skal gjelde og dermed legge til grunn at det vil være anledning for innkvartering av fire arbeidstakere på ett soverom. NHO Mat og Drikke anbefaler å tydeliggjøre forsvarlighets-vurderingen i forskriftsteksten. Det kan f.eks. formuleres slik: "Maksimalt fire arbeidstakere kan dele soverom i slike tilfeller når kravet til forsvarlighet i A 3A-1 er oppfylt.

3.5 Krav om fire kvadratmeter gulvplass per person i tilfelle hvor inntil 4 personer sover i samme rom.

Arbeidstilsynet viser til at et krav om kvadratmeter pr. person er mer tilgjengelig og lettere å praktisere enn beregning av kubikkmeter luft som i dag er praksis. NHO Mat og Drikke forstår dette synspunktet, men vi er skeptiske til å forskriftsfeste et absolutt kvadratmeterkrav. Vi tillater oss videre å stille spørsmål om hvilke faglige vurderinger som ligger bak at grensen er satt ved 4 kvadratmeter. NHO Mat og Drikke har også merket seg at kravet om 4 kvadratmeter gjelder "gulvplass", og ikke størrelsen på rommet som sådan. Dette er uansett et nytt krav som vil kunne innebære at mange bedrifter som allerede har innredet rom for 4 personer ut fra någjeldende krav, ikke lenger vil kunne fortsette å bruke disse fordi kravet om kvadratmeter gulvplass ikke er oppfylt. Etterlevelse av kravet vil dermed kunne innebære at det blir nødvendig med store økonomiske investeringer for mange bedrifter, og for endel bedrifter vil det ikke lenger bli mulig å tilby innkvartering til ansatte. NHO Mat og Drikke er derfor imot å innføre et slikt absolutt krav i forskriften og mener at dagens forvaltningspraksis må videreføres.

(Tilbake til toppen)