(Denne siden er sist oppdatert 3. september 2024)
Å bidra til god helse i befolkningen er en del av mat- og drikkenæringens samfunnsansvar. Det er også økende interesse og etterspørsel etter produkter som ivaretar forbrukernes ønsker om et sunnere og mer bærekraftig kosthold. For å ivareta konkurransekraften ønsker næringen å møte denne etterspørselen ved å utvikle stadig nye produkter og måltidsløsninger, i tillegg til at eksisterende produkter forbedres i sunnere retning. Produsenter av mat og drikke bidrar til å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og til å øke forbruket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat. Slik legger bedriftene til rette for at flere kan ha et sunt og balansert hverdagskosthold.
For å kunne løse folkehelsearbeidet kreves det en systematisk tilnærming og samarbeid på tvers av samfunnssektorer. NHO Mat og Drikke tok derfor i 2016 initiativ til et forpliktende samarbeid mellom helsemyndighetene, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandelen gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. I 2018 knyttet også serveringsbransjen seg til samarbeidet.
Intensjonsavtalen har som mål å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd. For å oppnå ønskede endringer, og bedret folkehelse, er det nødvendig med et langsiktig perspektiv. Folkehelsesamarbeidet har pågått siden 2016, og nåværende avtaleperiode varer ut 2025.
Det er de nasjonale kostrådene som danner grunnlaget for hva som er et sunt og helsefremmende kosthold. Disse rådene må være basert på oppdatert og dokumentert helse- og ernæringsfaglig kunnskap og grundige konsekvensanalyser. Det er også viktig at rådene er formulert på en slik måte at de er lett å forstå og følge for forbrukeren. Nye norske kostråd ble lagt frem av Helsedirektoratet 15. august 2024. NHO Mat og Drikke har gitt innspill i løpet av revisjonsprosessen på vegne av mat- og drikkenæringen.
NHO Mat og Drikke følger med på hva som rører seg på kostholdsområdet, både hva som publiseres av ny og vitenskapelig kunnskap, hvordan det står til med folkehelsen og hvordan matvaner og -preferanser utvikler og endrer seg. Vi følger også myndighetenes politikkutforming på folkehelseområdet tett, blant annet gjennom kontakt med politikere og embetsverk, gjennom høringsinnspill og utspill i den offentlige debatten.