Under debatten om kostråd i regi av Nordisk Ministerråd på Arendalsuka den 16. august varslet statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, at de nye norske kostrådene kun skal ta utgangspunkt i helseeffekter. Miljøeffekter skal omtales i et separat kapittel, men ikke integreres i rådene. Bjørkholt var også tydelig på at det er det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for kosthold og helse i NNR2023 som Helsedirektoratet skal bruke i sitt arbeid.
-Dette var en viktig avklaring fra myndighetene. Uavhengig av regjeringens begrunnelse har vår vurdering hele tiden vært at de faglige vurderingene knyttet til bærekraft i NNR er for svake til at kostrådene kan baseres på disse, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke
Nye nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR2023) ble lagt frem 20. juni. Denne rapporten danner det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for revisjon av de norske kostrådene. Disse skal utarbeides av Helsedirektoratet og skal etter planen legges frem til våren 2024.
Det er Nordisk ministerråd som er oppdragsgiver for NNR2023-rapporten. I deres bestilling skulle rapporten, ut over å oppdatere anbefalinger for energi, makro- og mikronæringsstoffer, også utvikle en kunnskapsbasert plattform for integrering av miljømessig bærekraft i de matvarebaserte kostrådene. Dette har skapt stor debatt.
I høringsinnspillene som har levert underveis i arbeidet har NHO Mat og Drikke vært svært tydelige på at kapittelet om miljømessig bærekraft i NNR2023 er for faglig svakt til å kunne tillegges vekt i det videre arbeidet. Det pekes videre på at vurderingene av bærekrafthensyn må utredes nærmere og tilpasses norske forhold og at flere bærekraftaspekter enn miljø må inngå.
Helsedirektoratet arbeid med revisjon av de norske kostrådene kan følges her.