Under konferansen Måltidsglede i Stavanger 7. mars, lanserer regjeringen en ny og tverrdepartemental handlingsplan for å oppnå et bedre kosthold i befolkningen.
Samlet innsats for bedre kosthold er overskriften for dagen. Et ønske om et bredt samarbeid og en mer helhetlig tilnærming til arbeidet med kosthold og helse var nettopp bakgrunnen for at NHO Mat og Drikke tok til orde for en intensjonsavtale mellom myndighetene og næringen i mai i fjor.
Intensjonsavtalen, som ble undertegnet av helse- og omsorgsminister Bent Høie, bedrifter og næringsorganisasjoner 6. desember 2016, er antageligvis den mest omfattende samarbeidsavtalen for sunnere kosthold mellom myndigheter og næringsliv i noe land, og er en sentral del av og viktig innsatsområde i den nye handlingsplanen.
- Planer og avtaler gir i seg selv hverken bedre folkehelse, innovative mat- og drikkeprodukter eller mer lønnsomme bedrifter, men intensjonsavtalen og regjeringens nye handlingsplan danner en solid plattform for det videre arbeidet, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk.
Med den nye handlingsplanen setter myndighetene konkrete mål for kostholdsarbeidet som bygger på og er i tråd med de ambisiøse målsetningene i intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold.
Handlingsplanens mål innen 2021 er:
• Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
• Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
• Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
• Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.
- Målene i intensjonsavtalen og handlingsplanen nås bare dersom alle aktører bidrar der de kan. Myndighetene og bedriftene har derfor et felles ansvar for at målene nås. Bedriftene i mat-og drikkenæringen vil gjøre sin del av arbeidet gjennom utvikling av stadig nye produkter, reformulering av eksisterende produkter, utvikling av porsjons- og pakningsstørrelser, og ved å fremme sunnere alternativer og valgmuligheter, sier Brubakk.
Mange ulike aktører engasjerer seg i debatten om kosthold og helse, og gir kostholdsråd ut fra sitt ståsted med til tider motstridene budskap. Dette kan bidra til å skape usikkerhet blant forbrukere omkring hva som er de gode valgene. Derfor vil en viktig del av arbeidet med å nå målsetningene myndighetene og matbransjen har satt seg, være klar og tydelig kommunikasjon som gjør det enkelt å ta gode valg basert på de nasjonale kostrådene.
- I det videre arbeidet er det viktig at alle involverte aktører tar sitt ansvar for å kommunisere tydelig om hva som er gode kostholdsvalg og ikke bidra til å skape unødig forvirring hos forbrukerne, avslutter Brubakk.