Hva spiste vi i 2022?

Alle som er opptatt av kostholdsrelaterte spørsmål ser frem til at tallene for utviklingen i norsk kosthold legges frem på tampen av året. Rapporten for 2023, med data for 2022, ble lagt frem av Helsedirektoratet den 6. desember.

-Når rapporten leses og tolkes må man ha in mente at tallene for matforsyning er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer, det vil si hvilke matmengder befolkningen har til rådighet på et engrosnivå i Norge. For informasjon om faktisk inntak må man se til forbruks- og kostholdsundersøkelser. Her mangler det foreløpig nye og oppdaterte tall for Norge, sier Anna Maria Karlsen, fagsjef for matpolitikk i NHO.

Rapporten viser hvordan tilgjengelige matvarer innen de ulike matvaregruppene endres fra år til år, og hvordan dette påvirker kostens innhold av de energigivende næringsstoffene som fett, karbohydrater og protein. Endringene fra år til år sammenlignes også med kostholdsmålene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2023.

-Oppsummert går dessverre utviklingen i feil retning. Særlig spiser vi for lite, og mindre enn før, grove kornvarer, frukt, bær og grønnsaker, fisk og sjømat. Målet om 20 % økt forbruk fra 2015 til 2023 av disse matvarene vil være helt umulig å nå til neste år. Inntaket av mettet fett i kosten er også for høyt og har stått på stedet hvil i rapportåret. Det er derfor viktig at myndighetene og matbransjen fortsetter sitt samarbeid for en bedre folkehelse, blant annet gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, for å snu denne utviklingen i riktig retning, sier Karlsen.

Karlsen sier at et lyspunkt, som Helsedirektoratet også har pekt på i sin rapport, er utviklingen for sukker og sukkervarer. Her er forbruket kraftig redusert og halvert fra 1997. Da spiste hver av oss 47,8 kg sukker og sukkervarer i året, mens vi i 2022 hadde redusert denne mengden til 24,1 kg. Om et anslag for grensehandelen tas med er tallet 25,1 kg. Inntaket av tilsatt sukker i kosten i 2022 er 12 energiprosent, mens anbefalingen er maksimum 10 energiprosent. -Det er fortsatt behov for å arbeide med sukkerreduksjon, men her er vi nærmere målet i handlingsplanen.

-Det er også positivt å lese i årets rapport at kjennskapen til de nasjonale kostrådene er økt, mens tilliten til de samme rådene er stabil og høy, sier Karlsen. Hun viser til at det nå pågår et arbeid for å revidere de norske kostrådene, som skal legges frem etter sommeren i 2024.

-Det er svært viktig at den høye kjennskapen og tilliten blir opprettholdt også når vi får de reviderte rådene, og at disse formuleres slik at de er lette å forstå og motiverende å følge for alle, sier Anna Karlsen, fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke.