Er barn og unge fritt vilt for markedsførere?

Publisert

Forsiden på rapporten fra Opinion

Foto: Opinion

Av alt mat- og drikkerelatert innhold et utvalg unge observerte og ble eksponert for i løpet av et døgn, utgjorde reklame for usunn mat og drikke kun 12 prosent av innholdet. Hele 61 prosent av innholdet kom fra utenlandske aktører, viser en kartlegging Opinion har gjort.

Opinion fikk vinteren 2024 i oppdrag av NHO Mat og Drikke å gjøre en kartlegging av omfanget av markedsføring av såkalte HFSS-produkter (high fat, salt and sugar) rettet mot barn og unge. Bakgrunnen for oppdraget var Stortingets vedtak i juni 2023 om å be regjeringen utarbeide en forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge. NHO Mat og Drikke mener at debatten om markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, i for stor grad har vært preget av manglende kunnskap både om det faktiske omfanget og utfordringene knyttet til en eventuell regulering i dagens medielandskap.

Opinion valgte å løse oppdraget ved å lage en kvalitativ kartlegging av reklame- og markedstrykket av usunn mat og drikke overfor barn og unge, samt en vurdering av hva som faktisk er mulig å måle gitt den komplekse problemstillingen. Gjennom sin årlige UNG-undersøkelse om utviklingstrekk hos norsk ungdom har Opinion et svært godt utgangspunkt for å gjøre nettopp slike undersøkelser.

Rapporten har følgende tre hovedfunn:

  1. Innhold fra utenlandske influensere og profiler utgjør 61 prosent av alt mat- og drikkerelatert innhold utvalget observerer i løpet av et døgn.

  2. 28 prosent av de totalt 224 observasjonene utvalget gjør, er reklame for mat og drikke. 44 % av reklamen er for HFSS-produkter og de resterende 56 prosentene er for andre typer matprodukter. Av all mat- og drikkerelatert innhold utvalget observerer og eksponeres for i løpet av et døgn, utgjør reklame for HFSS-produkter 12 prosent.

  3. Barn og unge er generelt lite kritiske til at det reklameres for usunn mat og drikke på digitale flater og sosiale medier, men de forventer at det skal være merket, slik det er krav til i Norge for norske annonsører og kanaler. Reklame i sosiale medier, både fra aktører og influensere, forventes å være merket med «annonse» eller «betalt samarbeid». Utvalget opplever at det må være tillatt med reklame for både sunne og usunne produkter da de ikke ønsker overdrevent press på å kun spise sunt.

Les hele rapporten fra Opinion her

Rapporten ble presentert av Opinions prosjektleder, seniorrådgiver Vilde Vågsland, på et frokostmøte 6. juni 2024.

Se opptak fra frokostmøtet her: 

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

  • Ingunn Storetvedt Eriksen
  • Direktør kommunikasjon og marked
  • Pressebilder

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev: