I en vurdering av hva som er et sunt og bærekraftig kosthold må mange hensyn ivaretas. FN legger til grunn at alle nasjoner må utnytte sine muligheter til å produsere mat. Høyest mulig mat- og drikkeproduksjon skal skje innenfor både klima- og miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftige rammer.
I en norsk kontekst betyr dette at tiltak for økt bærekraft må være balanserte og nøytrale i forhold til Norges geografiske plassering og forutsetninger for matproduksjon, samt de jordbrukspolitiske målsetningene.
De nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR2023) danner kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene. I NNR2023 er klima- og miljømessig bærekraft integrert i de matvarebaserte kostanbefalingene. Norske helsemyndigheter har besluttet at de norske kostrådene kun skal begrunnes i helse. Klima- og miljømessig påvirkning er imidlertid omtalt i en egen fagartikkel hos Helsedirektoratet i forbindelse med de revidererte kostrådene som ble lagt frem i august 2024.
Det pågår også arbeid i EU med merkeordninger for å sette forbrukeren i stand til å ta informerte, sunne og bærekraftige matvalg.
En grunnleggende forutsetning for vurdering og gradering av bærekraft er at det benyttes data og beregningsmetodikk som er relevante og balanserte ut fra det enkelte lands kontekst. For Norge må det benyttes data som ivaretar naturgitte forhold og produksjonsbetingelser for norske råvarer og landbruksprodukter. I tillegg må det tas hensyn til de jordbrukspolitiske målene, nasjonale kostråd, norske mattradisjoner og måltidspreferanser.
NHO Mat og Drikke følger de ulike norske og europeiske prosessene innenfor kosthold og bærekraft tett. Vi har blant annet kontakt med politikere og embetsverk, utarbeider høringsinnspill og bidrar med utspill i den offentlige debatten både i Norge og gjennom dialog med nordiske og europeiske næringsorganisasjoner og samarbeidspartnere.