Helsedirektoratet la torsdag 8. desember frem sin årlige rapport om utviklingen i norsk kosthold. Rapporten inneholder tall for 2021 og viser blant annet at kjøttforbruket gikk opp i fjor, og at andelen mettet fett i kostholdet er større enn det helsemyndighetene anbefaler. Over tid har forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men veksten har flatet ut de siste årene.
Til tross for at sukkerforbruket har gått kraftig ned i perioden 1999-2019, økte dette i 2020 og 2021. Helsedirektoratet understreker at en årsak til veksten både i kjøtt og sukker trolig skyldes at grensehandelen ble betydelig redusert under pandemien, slik at tidligere "skjult" forbruk av disse varegruppene nå er synliggjort i norsk statistikk.
-Rapporten om tilstanden i norsk kosthold viser at det fortsatt kreves en betydelig innsats for at flere skal spise i tråd med kostrådene. Mat- og drikkenæringen har et ansvar for at det skal være enklere å velge sunt. Gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold har næringen allerede bidratt til å redusere innholdet av sukker, mettet fett og salt i norske matvarer. At avtalen nå er forlenget til desember 2025 er viktig for å videreføre det langsiktige samarbeidet for bedre folkehelse, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold ble etablert som en gjensidig forpliktelse mellom myndighetene og næringslivet om å nå konkrete målsetninger for en bedret folkehelse. Med avtalen har næringsliv og myndigheter etablert konkrete måltall for reduksjon i inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett i befolkningen. Samtidig skal inntaket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat økes i tråd med målsettingen i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold . Forbrukeren skal også påvirkes til et sunnere kosthold gjennom bevisste og ubevisste valg.
-NHO Mat og Drikke opplever at bedriftene er svært opptatt av å følge opp forpliktelsene i avtalen. Bedrifter som har sluttet seg til Intensjonsavtalen jobber målrettet med utvikling av stadig nye produkter, reformulering av eksisterende produkter, utvikling av porsjons- og pakningsstørrelser, og ved å fremme sunnere alternativer og valgmuligheter, sier Brubakk.
-Vi merker oss at Helsedirektoratet viser til at den store reduksjonen i grensehandelen under pandemien har bidratt til at forbruket av sukker og kjøtt kjøpt på norsk side av grensen øker. Her peker direktoratet på et viktig punkt; når grensehandelen er høy mister myndighetene muligheten til å måle det reelle forbruket. Det gjør det vanskeligere for myndighetene å sette inn de riktige tiltakene for å få ned forbruket av det vi bør spise mindre av. Å bidra til å redusere grensehandelen bør derfor være i myndighetenes interesse, sier Brubakk.
Her kan du lese kortversjonen av rapporten: Utviklingen i norsk kosthold 2022 - Kortversjon.pdf
