Siden daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre la tanken om en egen forskrift bort i 2013, har istedenfor Matbransjens faglige utvalg (MFU) arbeidet med å sikre at barn og unge ikke blir utsatt for markedsføring av usunn mat og drikke. Nesten 50 enkeltklager har ført til fellelse i MFU, og det har gjennom drøyt ti år blitt satt en ny og høyere standard for markedsføring rettet mot barn og unge.
Flertallet i Stortinget har nå bedt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol om å innføre et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge i løpet av 2023. I tillegg mener flertallet bl.a. at det er en svakhet at emballasje, hylleplassering og sponsing ikke er en del av MFUs regelverk.
- En samlet mat- og drikkenæring mener nå som i 2012, at et styrket MFU vil være det beste virkemiddelet for å sikre at barn og unge ikke utsettes for markedsføring av usunn mat og drikke. Når Stortinget nå har fattet vedtak om at det skal forskriftsfestes et markedsføringsforbud, vil vi arbeide konstruktivt med Helse- og omsorgsdepartementet, understreker Brubakk.
Brubakk viser til at MFU også har vært en ordning som har kunnet utvikle seg raskt og tilpasset utviklingen i medievaner og sosiale medier. - Ordningen med forhåndsavklaringer, som har bidratt til at kampanjer som kan være i strid med retningslinjene, ikke har sett dagens lys, har også vært unik for MFU. Hvordan dette skal ivaretas i en ny forskrift, er høyst uklart. I 2012 ble det også reist en rekke rettslige problemstillinger ved det forskriftsutkastet regjeringen sendte på høring. Disse må nå avklares. Det må også avklares hvem som skal håndheve et forbud, og hvor ressursene til å gjøre dette skal finnes, sier Brubakk.
- Premissene stortingsflertallet har lagt til grunn for vedtaket gir få pekepinner på hvordan den konkrete forskriften skal utformes. Helse- og omsorgsdepartementet står derfor overfor en stor og arbeidskrevende oppgave på dette området i de nærmeste månedene, sier Brubakk.