Foto: Pexels
I regjeringens budsjettforslag for 2025 legges det ikke frem noen nye tiltak som bidrar til å redusere prisforskjellene mellom strømsonene på kort sikt. – Prisforskjellene mellom strømsonene fører til en konkurransevridning som særlig rammer bedriftene i mat- og drikkenæringen, mener NHO Mat og Drikke, som også reagerer på forslaget om økte avgifter på grensehandelsutsatte varer.
NHO Mat og Drikke reagerer på at regjeringen ikke foreslår ytterligere tiltak for prisutjevning mellom strømsonene. – Bedriftene i mat- og drikkenæringen er i en hard konkurranse på det nasjonale markedet og energi er en vesentlig del av rammevilkårene. Kortsiktige tiltak burde vært vurdert på lik linje med de mer langsiktige tiltakene knyttet til kraftutbygging og nettkapasitet. Her hadde vi forventet at regjeringen tok bedriftene som opplever denne krevende konkurransevridningen mer på alvor, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Regjeringen forslår å øke avgiftene på grensehandelsutsatte varer med tre prosent i statsbudsjettet for 2025. Dermed fortsetter avgiftsgapet mellom Norge og Sverige på varene som er mest utsatt for konkurranse fra grensehandel å øke. – Dette er helt på tvers av det regjeringen selv lovet i Hurdalsplattformen, sier Brubakk.
NHO Mat og Drikke mener at avgiftsøkningen på alkoholholdig drikkevarer, tobakk og emballasje vil bidra til økte kostnader på norsk side av grensen, og dermed også øke handelslekkasjen til Sverige og andre naboland.
- I Hurdalsplattformen lovet regjeringen at den skulle finne tiltak for å redusere grensehandelen, og da er det feil medisin å øke avgiftsforskjellene til Sverige, hvor 80 prosent av grensehandelen skjer, sier Brubakk.
Grensehandelen er på et lavere nivå enn før pandemien, men trenden er økende. Veksten i grensehandel svekker lønnsomheten hos norske mat- og drikkeprodusenter og fører til utrygge arbeidsplasser. Alkoholholdige drikkevarer og tobakk utgjør ca. 25 prosent av samlet grensehandel og er driveren for den generelle veksten gjennom 2024.
- I stedet for å øke avgiftene, burde Regjeringen ha frosset avgiftene på grensehandelsutsatte varer i 2025 frem til den har hatt en gjennomgang av hvilke tiltak som er mest effektive for å redusere grensehandel, styrke mat- og drikkenæringens konkurransekraft, og skape trygge arbeidsplasser slik det står i regjeringserklæringen, sier Brubakk.
Brubakk sier at regelverksutviklingen i EU er svært omfattende og utfordrer EØS-arbeidet til norske myndigheter. – Innsatsen på norsk side må styrkes helt fra nytt regelverk initieres i EU til gjennomføring i norsk lovverk. Det er derfor bra at regjeringen flere steder i budsjettforslaget peker på forvaltningen må styrkes på dette området. Imidlertid ser vi ikke at dette følges opp med konkrete budsjettmidler. Dette er særlig viktig for på mat- og drikkenæringen som i en stor grad følger EUs regelverk, sier Brubakk.
NHO Mat og Drikke er skuffet over at regjeringen ikke er villig til å satse på bransjeprogrammene for kompetanse. - Selv om vi både kan dokumentere et stort behov, og gode resultater i de avsluttede programmene for matindustri, jordbruk, skogbruk og gartnerier, videreføres ikke disse. Det er skuffende at programmene ikke prioriteres i en tid med mangel på kompetent arbeidskraft. I det hele synes det å være lite kraft i budsjettet når det gjelder livslang læring, sier Brubakk.
- Vi er svært godt fornøyde med en økning i veterinærstudieplasser, hvor 10 nye plasser opprettes i 2025. Smådyrklinikkene har i en årrekke meldt inn et stort behov for veterinærer, og NHO Mat og Drikke har lenge kjempet for dette, sier han.
En økning på 1000 studieplasser i fagskolen, og en opptrapping på totalt 5000 plasser de neste fem årene er også en god nyhet. - NHO Mat og Drikke vil nå arbeide for at en del av disse studieplassene benyttes til å sikre de fagskoleutdanningene vi har fått igangsatt på vegne av enkeltbransjer i mat- og drikkevareindustrien, sier Brubakk.
Regjeringen legger til grunn at tilskudd til lærebedrifter ikke økes i 2025. - Dette er svært beklagelig. Skal fagutdanningen fungere etter hensikten, må bedriftene fortsatt kompenseres tilsvarende hva en skoleplass koster, understreker Brubakk.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
