I publikum satt inviterte politikere fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet da NNN og NHO Mat og Drikke inviterte til seminaret "Grensehandel – hva nå?". Formålet med seminaret var å sette søkelys på erfaringene fra perioden med stengte grenser under pandemien, samt å synliggjøre for regjeringspartiene hvilke konsekvenser den store grensehandelen har for sysselsetting, verdiskaping, avgiftsinntekter og klima i Norge.
Myndighetssatte rammevilkår er driveren
Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke innledet med å understreke at mat -og drikkeindustrien er veldig fornøyd med regjeringsplattformen som er helt klar på at grensehandelen må reduseres og det med konkrete tiltak. -Grensehandelen i Norge er i all hovedsak drevet av myndighetssatte rammevilkår. Vi vet at det er de høyt avgiftsbelagte varene som trekker folk over grensen. Disse avgiftene kan det gjøres noe med, understreket han.
Eksport av arbeidsplasser
-Grensehandel er i realiteten eksport av arbeidsplasser fra Norge til andre land, sa NNN-leder Anne Berit Aker Hansen i sin innledning. Hun var tydelig i sitt budskap til politikerne om at målene i Hurdalsplattformen om å redusere grensehandelen må oppfylles gjennom å bedre rammebetingelsene for norsk næringsmiddelindustri. – Den økte produksjonen, verdiskapingen og de tusenvis av arbeidsplassene som er skapt under pandemien, må beholdes i Norge. Et første steg kan være å ikke indeksregulere avgiftene og å redusere matmomsen, var NNN-lederens klare beskjed til politikerne. Sammen med Brubakk understreket hun også behovet for å få økt kunnskap om hva som handles og hvordan avgiftene påvirker forbrukerne. –Dette er lavthengende frukter som regjeringen kan høste raskt, sa Aker Hansen.
– Våre analyser viser at prisforskjellene på mat- og drikkeproduker er hoveddriverne for grensehandelen mellom Norge og Sverige, sa professor Frode Steen fra Norges Handelshøyskole. Av produktkategoriene vi ar sett nærmere på er prisforskjellene størst på alkohol og tobakk. – Prisene på grensehandelsprodukter påvirker prisene og markedet for mat- og drikkeprodukter langt inn i Norge, sa Steen.
Behov for faktabasert politikk
I tillegg til lederne i de to organisasjonene og NHH-professor Steen, var også John Wagner fra Samvirkende Købmænd i Danmark blant innlederne. Wagner forklarte hvordan et bredt politisk flertall over tid hadde jobbet med å redusere grensehandelen til Tyskland gjennom trinnvise avgiftsreduksjoner på sukker, brus, alkohol, tobakk og emballasje. – Skal man lykkes med å redusere grensehandelen, trenger man en bevisst politikk som er basert på fakta, sa Wagner.
På talerlisten stod også Vinmonpolets administrerende direktør, Elisabeth Hunter, som presenterte både salgstall og tall for vekst i antall årsverk under pandemien. Hennes oppfordring til politikerne var å skaffe mer fakta å navigere politikken etter, særlig på reelt alkoholkonsum: -Det er merkelig at et så gjennomregulert område som alkoholpolitikken ikke har et bedre faktagrunnlag, sa hun.
Avslutningsvis viste konserntillitsvalgt i Orkla, Terje Ustrand, hvordan pandemien hadde påvirket salget av særlig snacks og sukkervarer og synliggjorde hvor mye en slik vekst påvirket viljen og muligheten for nye investeringer, og med det flere jobber, i Orklas fabrikker i Norge. Også Fatlands innleder, Stig Pedersen, var tydelig på at økt salg på norsk side var avgjørende for varig vekst i omsetning og sysselsetting for Fatlands virksomhet over hele landet.
