Tirsdag 30. mai la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem nye tall for nordmenns grensehandel. Statistikken er betydelig utviklet og forbedret sammenlignet med tidligere, og i tillegg til samlet grensehandel, presenteres også antall dagsturer til utlandet og grensehandel fordelt på relevante varekategorier.
SSB forklarer tilbakegangen med høy svensk prisvekst. Brubakk er enig i at høyere prisvekst i Sverige enn i Norge kan være en forklaring til nedgangen, men viser også til at svak norsk krone og høyere drivstoffpriser bidrar til å holde grensehandelen på et noe lavere nivå enn tidligere. - Selv om nordmenns grensehandel ikke er oppe på det skyhøye nivået som før pandemien, fører grensehandelen til at norske bedrifter taper omsetning og arbeidsplasser og den norske staten taper verdiskaping og skatte- og avgiftsinntekter. Dette kan og bør regjeringen gjøre noe med ved å harmonisere avgiftsnivået med det svenske. Det må ikke bli en sovepute at en svak norsk krone gjør grensehandel mindre lønnsomt. Da er problemet like stort igjen så snart kronen styrker seg igjen, sier Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
- I Hurdalserklæringen hadde regjeringen et helt klart mål om å få redusert grensehandelen. Regjeringen har levert på punktet om en forbedret statistikk, det er bra. Men utover en forbedret statistikk, gjenstår mye av jobben. Den forbedrede statistikken har ingen verdi hvis den ikke blir et verktøy for å endre politikk. Mat- og drikkenæringen trenger tydelige tiltak fra regjeringen for å redusere grensehandelen og bedre rammevilkårene for næringen, sier Brubakk.
Her er de viktigste funnene for 1. kvartal 2023
Tallene viser at fallet i grensehandel tilsvarer en reduksjon på 9,1 prosent sammenlignet med 1. kvartal 2022. Ser vi på tall fra det siste normale året før pandemien - 1. kvartal 2019 - er handlebeløpet 52 prosent lavere de tre første månedene i år.
Videre viser SSB til at prisene på bensin og diesel har økt med henholdsvis 41 og 43 prosent fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal i år. Dette kan også forklare noe av grunnen til at nordmenn drar på færre handleturer. Den nye statistikken for årets tre første måneder viser at antall dagsturer til utlandet endte på 903 000. Dette er en kraftig reduksjon fra 1. kvartal 2019 hvor tilsvarende tall utgjorde omtrent to millioner dagsturer.
SSB viser til at prisveksten i Sverige har vært svært høy og vesentlig høyere enn i Norge. Fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2023 har prisveksten på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Sverige vært på 29 prosent (tall fra det svenske statikkbyrået SCB). For Norge er prisveksten på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 15 prosent for tilsvarende periode.
SSBs statistikk på grensehandel er utvidet fra og med 2023 til å også inkludere varegrupper. Dette betyr at det nå også er mulig å få mer detaljert oversikt over hva nordmenn legger i handlekurven når de grensehandler.
For 1. kvartal 2023 utgjorde mat- og dagligvarer nesten halvparten av verdien på grensehandelen med 867 millioner kroner. Andre typiske varer som nordmenn grensehandler er varer som er høyt avgiftsbelagt i Norge. Dette er blant annet alkohol, snus og sigaretter/tobakk. Til sammen utgjorde disse varekategoriene så mye som 21,9 prosent av grensehandelen, som er 413 millioner kroner.
