Markedsetterforskningsverktøy

Markedsetterforskningsverktøyet er et ganske misvisende navn på et virkemiddel som i realiteten er et markedsinngrepsverktøy. Verktøyet vil kunne berøre alle bedrifter i alle næringer, og er ikke begrenset til mat- og drikkeprodusenter. Når NHO Mat og Drikke likevel deltok i høringen, er det fordi regjeringen har valgt å knytte forslaget til inngrepsvirkemiddel direkte til konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. 

I regjeringens tipunktsplan for lavere priser og bedre utvalg i matbutikkene er ett av punktene å gi Konkurransetilsynet større muskler. Næringsministeren valgte også å vise til dagligvaresektoren da proposisjonen ble lagt frem. Da sa hun at markedsetterforskning skal "bidra til bedre konkurranse, lavere priser og mer utvalg".

Statsråden kan ikke gi en slik instruks til Konkurransetilsynet dersom Stortinget skulle velge å vedta den foreslåtte inngrepshjemmelen i konkurranseloven nå. Regjeringens eget forslag innebærer jo at det er Konkurransetilsynet som på uavhengig og faglig grunnlag kan velge å gripe inn.

Men det andre spørsmålet, som jo hele verdikjeden for dagligvarer nå må undre seg over, er hvilke virksomheter, strukturer eller organisering som er lovlig i dag, men som statsråden mener at Konkurransetilsynet - ved å beslutte endringer - både kan oppnå bedre konkurranse for, lavere priser og på toppen av dette også bedre utvalg.

Er dette i så fall en forventning som Konkurransetilsynet har skapt, eller er dette uttrykk for et håp om at en lovendring som er sterkt inngripende og som fikk usedvanlig hardt medfart i høringen i 2023 skal kunne gi effekter som ingen enkeltstående politiske tiltak har gitt til nå?

Disse spørsmålene illustrerer svakhetene i regjeringens lovforslag. Dersom regjeringen faktisk vet hvilke tiltak den mener vil gi bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, og lavere priser og bedre utvalg i butikkene, bør den selv foreslå det som skal til snarest mulig. 

Dersom det er Konkurransetilsynet som mener at noe virkningsfullt kan gjøres som de ikke har hjemmel til i dag, burde de i så fall formidle tydelig hva dette dreier seg om, og ikke argumentere for en generell hjemmel som bare skaper usikkerhet. 

Under høringen i fjor var det tilnærmet bare Konkurransetilsynet som støttet Nærings- og fiskeridepartementets forslag. Den faglige kritikken mot forslaget var sterkt fra en rekke aktører, og det ble ikke minst understreket at forslaget – til tross for at det er svært vidtrekkende og reiser en rekke prinsipielle spørsmål var dårlig utredet. Denne kritikken står seg også etter at lovproposisjonen ble lagt frem.

I proposisjonen peker regjeringen på at mangel på forutberegnelighet i verste fall føre til at insentivene til å innovere eller lage nye produkter reduseres. Det er en vurdering vi stiller oss fullt ut bak. At det blir bedre konkurranse, lavere priser og bedre utvalg i dagligvaresektoren ved å forsterke den allerede høye regulatoriske usikkerheten som har preget denne sektoren gjennom de siste årene, har vi ingen tro på. Effektene av dette lovforslaget kan lett bli det helt motsatte. 

Det er ikke forklart hvorfor det haster så mye å gjennomføre et så inngripende forslag som dette mens konkurranseloven samtidig gjennomgås av et regjeringsoppnevnt utvalg med høy faglig kompetanse. Vår anbefaling er at også forslaget om et markedsetterforskningsverktøy utredes på vanlig og skikkelig vis.