Avgifter – en mirakelkur for bedre folkehelse?

Færre harde overskrifter og patosfylte slagord, mer innestemme og faglig tvisyn var målet NHO Mat og Drikke og Bryggeri- og drikkevareforeningen hadde satt seg for det åpne fagseminaret på Sentralen i Oslo.

Først ut var Geir Sverre Braut, professor og leder for ekspertutvalget som fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å foreslå «effektive tiltak som bidrar til et sunt kosthold og samtidig reduserer sosiale forskjeller». Braut gjorde rede for utvalgets vurderinger og de fem prioriterte tiltakene de mente burde innføres i Norge:

• Gratis frukt og grønt til barn og unge
• Avgift på sukkerholdig drikke
• Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge
• Krav om obligatorisk matmerking av matvarens ernæringskvalitet på forsiden av pakningen
• Reformulere mat og drikkeprodukter i sunnere retning og redusere porsjonsstørrelser

Flere i salen stilte spørsmål om utvalgets forslag om å innføre en ny avgift på sukkerholdig drikke. Braut bekreftet at de ikke hadde vurdert eller foreslått noen konkret modell for en ny avgift, og at det var mange spørsmål som måtte vurderes før et slikt tiltak kunne innføres – helt ned til de grunnleggende spørsmålene som hvordan man skulle definere og avgrense "sukker" i en eventuell avgiftsmodell.

Berømmet samarbeidsmodell

Braut berømmet samtidig de gode resultatene som er skapt innen sukkerreduksjon i det norske brusmarkedet, der sukkerfri brus i januar hadde en andel på 71 % - tall som vekker internasjonal oppsikt. Professoren mente det viste at det mange veier til mål, og at man må utnytte det gode samtaleklimaet mellom myndigheter, organisasjoner og næringsliv slik vi i Norge gjør gjennom intensjonsavtalen for et bedre kosthold. – Dersom man oppnår resultater uten avgiftsbasert pisk, er jo det et alternativ, sa Braut.

- Avgifter kan være fornuftig

Snorre Kverndokk, seniorforsker ved Frisch-senteret, redegjorde mer generelt om bruk av avgifter i folkehelsepolitikken og hvordan dette omtales i samfunnsøkonomisk teori. Kverndokk konkluderte med at det kan være fornuftig å følge anbefalingene til WHO, Helsedirektoratet og tidligere utredninger om å bruke avgifter og subsidier mer aktivt i kostholdspolitikken, men pekte samtidig at også andre virkemidler, enten i kombinasjon med avgifter eller alene, kan være mer effektive i noen tilfeller. Også Kverndokk trakk frem intensjonsavtalen som et eksempel på hvordan andre virkemidler kan virke effektivt på forbrukernes valg.

Begrenset samfunnsnytte av sukkeravgift

Erland Skogli og Ole Magnus Stokke ved Menon Economics presenterte rapporten Samfunnsøkonomisk vurdering av helsebegrunnet avgift på sukker fra 2023. Rapporten konkluderer med at mye tyder på at de samfunnsøkonomiske kostnadsvirkningene ved en eventuell helsebegrunnet sukkeravgift kan komme til å overgå de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene, noe som først og fremst skyldes at nyttevirkningene (redusert helsetap) er relativt beskjedne. Det er derfor ifølge Menon usikkert hvorvidt en helsebegrunnet sukkeravgift kan anbefales fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Stokke understreket også betydningen av at en eventuell avgift spisses tydelig og målrettet for at man skal oppnå den samfunnsøkonomiske nytten av en avgift.

Også andre virkmidler kan være løsningen

I en avsluttende kommentar åpnet Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, med å si at næringslivet ikke er allergisk mot avgifter, men at bruken av avgifter som et instrument i folkehelsearbeidet er mer komplekst enn det man kan få inntrykk av i den offentlige debatten. – Det er ikke enkelt å lage en avgift som hverken er konkurransevridende eller som bidrar til at man substitusjonseffekter. La oss derfor være åpne for at det er andre virkemidler enn bare avgifter som kan være løsningen på folkehelseutfordringene, sa han.  

Her kan du lese presentasjonene fra innlederne