NHO Mat og Drikkes Grensehandelsrapport 2020

Den landbaserte mat- og drikkenæringen er Norges største industrigren med betydelig verdiskaping og sysselsetting i fastlandsøkonomien. Samtidig er det stor og økende internasjonal konkurranse i det norske mat- og drikkemarkedet. Beregninger gjort på bakgrunn av tall fra Nielsen Norge i 2020 viser at om lag 70 prosent av produktene som selges i norske dagligvarebutikker er i full internasjonal konkurranse. Mat- og drikkenæringen må i tillegg forholde seg til konkurransen fra grensehandelen med Sverige. Beregninger gjort på bakgrunn av tall fra både SSB og Nielsen Norge anslår at grensehandelen i 2019 tilsvarte omtrent ni prosent av omsetningen i dagligvaremarkedet.

Det høye nivået på grensehandelen tapper mat- og drikkenæringen for lønnsomhet og marginer, og påvirker strategiske satsinger og investeringsbeslutninger. Lavere investeringer svekker blant annet næringens konkurransekraft i møte med nettopp den økende internasjonale konkurransen i det norske markedet.

Det vil alltid være grensehandel mellom Norge og Sverige. Samtidig har grensehandelen som på 2000-tallet var et supplement i tilbudet til norske forbrukere, utviklet seg til å bli en hovedkonkurrent for den norske mat- og drikkenæringen.

Hovedårsaken til den kraftige veksten i grensehandelen er ulikheter i rammevilkår:

• Høyt avgiftsnivå i Norge sammenlignet med Sverige.
• Høye særavgifter i Norge på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade og sukkervarer. Sverige har ikke slike avgifter.
• Norge har emballasjeavgift. Det har ikke Sverige. 
• Betydelig høyere avgifter på alkoholholdig drikke og tobakk i Norge sammenlignet med Sverige.
• Merverdiavgiften på mat er høyere i Norge enn i Sverige.

Summen av disse ulikhetene er årsaken til veksten i grensehandelen siden årtusenskiftet. NHO Mat og Drikke mener at det ikke er realistisk å bremse eller redusere veksten i grensehandelen uten å senke det norske avgiftsnivået. Næringslivet har understreket behovet for avgiftslettelser gjennom mange tiår. Myndighetene har i samme periode lagt vekt på statens direkte avgiftsinntekter, fremfor å redusere avgiftsnivået slik at det blir større verdiskaping, økt handel, økte investeringer, økt sysselsetting og økte avgiftsinntekter til Norge.

Resultatet av denne politikken er at grensehandelen har vokst kraftig over tid, mens den norske mat- og drikkenæringen ikke har rammevilkår til å møte konkurransen.

• Grensehandelen er høy i Norge sammenlignet med resten av Europa. De som handler utenfor Norges grenser kommer fra alle norske regioner og landsdeler, men hoveddelen er fra Østlandet og i Trøndelag. 
• Sverige er det viktigste landet for norsk grensehandel. 
• Grensehandelen svekker mat- og drikkenæringens konkurransekraft, investeringer og sysselsettingsevne. 
• SSBs pilotundersøkelse av nordmenns fysiske grensehandel fra 2019, antyder at grensehandelen er 25 prosent høyere enn det som vises i SSBs kvartalsvise grensehandelsundersøkelser. Dersom dette er tilfelle, lå grensehandelen i 2019 på om lag 20 milliarder kroner.
• Grensehandelen har vokst med over 55 prosent siden 2009. Veksten er størst innenfor produktgrupper som har høye avgifter i Norge. Dette er i første rekke brus og mineralvann, alkoholholdige drikkevarer, snus og tobakk. Disse kategoriene utgjorde 51 prosent av samlet grensehandel i 2019. 
• Grensehandelen med ordinære dagligvarer utgjorde 34 prosent av samlet grensehandel i 2019. 
• Dersom avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes helt, og avgiftene på alkohol og tobakk halveres, anslår beregninger fra NHO at dette føre til 3000 nye sysselsatte i nærings-middelindustrien og 4800 nye sysselsatte i detaljhandelen.
• Nordmenns grensehandel har stor betydning for investeringer og sysselsetting i Sveriges grenseregioner mot Norge. Basert på Sveriges definisjon utgjorde nordmenns grensehandel i Sverige 25,6 milliarder svenske kroner i 2017. De svenske analysene  peker på høye norske avgifter på brus og mineralvann, godteri, alkoholholdige drikkevarer, snus og tobakk som hovedårsak til grensehandelen.
• Det er mangel på helhetlig og samlet kunnskap om årsakene til, virkningene av og tiltak for å snu grensehandelen. Vi kjenner til omfanget og volumet på nordmenns grensehandel i Sverige, men har ikke helhetlig kunnskap om hvordan dette påvirker investeringer, sysselsetting, samferdsel, klimautslipp og folkehelse i Norge.
• Det er manglende kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker statens inntekter fra avgifter på mat- og drikkeprodukter.
• Danmark har ført en avgiftspolitikk som har redusert dansk grensehandel i Tyskland med 50 prosent mellom 2005 og 2018. Det viktigste virkemiddelet har vært å redusere avgifter på grensehandelssensitive produkter.
• Koronaviruset i 2020 har ført til stengte grenser og nesten totalt fravær av grensehandel og taxfree-salg i Norge. Dette har resultert i en kraftig salgs- og omsetningsvekst i dagligvarehandelen og Vinmonopolet. Denne veksten gir en klar indikasjon på hvor stor omsetningen vil være i Norge i en situasjon hvor det er likeverdige rammevilkår mellom mat- og drikkenæringen i Norge og Sverige.

Hovedmålsettingen i NHO Mat og Drikkes grensehandelsrapport er å komme med forslag til konkrete tiltak som snur omsetningen fra grensehandelen. Tiltakene skal øke mat- og drikkenæringens konkurranseevne, redusere klimautslipp som følge av dagsturer med bil til Sverige og bidra til norske myndigheters målsetting om et sunnere kosthold i befolkningen. Hensikten er å styrke verdiskapingen, lønnsomheten og sysselsettingsevnen til mat- og drikkenæringen i møte med den internasjonale konkurransen.

1. Grundig gjennomgang av omfanget 

Regjeringen må, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, gi Stortinget en grundig gjennomgang av omfanget og virkningene av grensehandelen; blant annet virkningene på folkehelse, forbrukeradferd, smugling og annen kriminalitet, transport og klima.

2. Fjerne avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade og sukkervarer 

Sverige har hverken avgifter på alkoholfrie drikkevarer eller sjokolade og sukkervarer. De norske avgiftene for disse kategoriene er blant de høyeste i verden. Videre er det tvil om disse avgiftene er utformet i tråd med statsstøttereglene etter EØS-avtalen. Avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade og sukkervarer bør derfor fjernes fra og med 1. januar 2021

3. Redusere avgiftene på alkohol, snus og tobakk

Avgiftene på alkohol, snus og tobakk er viktige drivere for grensehandelen. Alkoholavgiftene undergraver også Vinmonopolet som alkoholpolitisk instrument, og det høye avgiftsnivået bidrar til omfattende smugling. Sverige har slike avgifter, men disse er klart lavere enn de norske avgiftene. Stortinget bør derfor allerede i statsbudsjettet for 2021 redusere disse avgiftene.

4. Insentivavgift for drikkevareemballasje 

Stortinget bør be regjeringen komme tilbake med et forslag til en insentivavgift for drikkevareemballasje som erstatter dagens grunnavgift på engangsemballasje.

5. Automatisk prisjustering må opphøre 

Dagens praksis med at de norske avgiftene automatisk prisjusteres hvert år må uansett opphøre. Siden Sverige ikke har en slik årlig prisjustering, innebærer denne praksisen at avgiftsgapet mellom Norge og Sverige øker hvert eneste år.

6. Plan for nedtrapping

Stortinget bør deretter, (etter modell fra Danmark), vedta en plan for nedtrapping av avgiftene som er de viktigste driverne av grensehandelen. En helhetlig plan vil sikre forutsigbarhet både for myndighetene og for bedriftene. Målet for en slik plan må være en harmonisering av avgiftsnivået mellom Norge og Sverige.

En undersøkelse fra NIBIO i 2012 viser at halvparten av den norske befolkningen reiser til Sverige for å handle billigere varer. Undersøkelsen viser videre at kun en av ti innbyggere i EU-land grensehandler. NIBIO-rapporten stemmer godt overens med Nielsen Norges grensehandelsrapport 2020 som sier at 53 prosent av alle nordmenn grensehandlet i løpet av 2019.

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) grensehandelstatistikk økte norsk grensehandel med 55,3 prosent fra 2009 til 2019.

Gjennom hele denne perioden utgjorde handelen med Sverige i gjennomsnitt 92 prosent av den totale grensehandelen. Blant de svenske handelsstedene er det Strömstad som er størst med mer enn 50 prosent av den samlede norske grensehandelen.

SSBs grensehandelsstatistikk viser at i 2019 skjedde hele 77 prosent av grensehandelen fra Sør-Østlandet; de tidligere fylkene Oslo og Akershus og Hedmark og Oppland. Dominansen fra østlandsområdet har vært stabil over hele tiårsperioden. I Nord-Norge og Trøndelag har grensehandelen vokst kraftig.

SSBs grensehandelsstatistikk viser tall for ulike varekategorier. I denne rapporten har vi konsentrert oss om fem: Dagligvare, alkohol, snus og tobakk, brus og mineralvann og godteri. SSB har utført to grundige undersøkelser; en i 2010 og en i 2019, som mer eller mindre gir oss sammenlignbare tall, (se vedlegg 1 for metode). Blant annet kan man se at de tungt avgiftsbelagte kategoriene alkohol, brus og mineralvann og tobakk har økt sin samlede andel av den totale grensehandelen med ti prosentpoeng – fra 34 prosent i 2010 til 45 prosent i 2019. I 2010 utgjorde disse varekategoriene 3,7 milliarder kroner. I 2019 var tilsvarende beløp på 7,2 milliarder – en økning på 94 prosent fra 2010 til 2019.

Dagligvarer er den varekategorien det ble bruk mest penger på i både 2010 og 2019, men det er viktig å merke seg at avgrensingen av denne varekategorien er ulik i de to undersøkelsene. Derfor kan den ikke vises ut på samme måte som de andre i tabellen under. Undersøkelsen fra 2019 viser at 34 prosent av grensehandelsbeløpet ble brukt på dagligvarer. Det tilsvarer 684 millioner kroner. I 2010 gikk 49,1 prosent til varekategorien mat, som da også dekket sjokolade og godteri. Dersom vi legger sammen varekategoriene brus og mineralvann, godteri og dagligvare i 2010, utgjør denne kategorien 54,7 prosent av nordmenns grensehandel. Det er mer sammenlignbart med tallet fra 2019 som var på 51 prosent for de samme varekategoriene.​

Sverige 

Grensehandelen betyr mye for næringsliv, investeringer og sysselsetting i grenseområdene på den svenske siden av grensen. I de store grensehandelskommunene Eda, Årjäng og Strömstad utgjør detaljhandelen i gjennomsnitt 18 prosent av sysselsettingen, mens den for Sverige totalt ligger på om lag fem prosent. Strömstad skiller seg tydeligst ut med mer enn ti ganger høyere omsetning innen detaljhandel enn landsgjennomsnittet i Sverige.  
For fylkene Västra Götaland og Värmland er norsk grensehandel særlig viktig. I Västra Götaland län, (hvor blant annet Strömstad ligger), ble nordmenns forbruk anslått av HUI-Research til 8,7 milliarder svenske kroner, fordelt på fem millioner dagsturer i 2017. I Värmland län, (hvor Charlottenberg ligger), ble nordmenns omsetning anslått til 5,5 milliarder svenske kroner fordelt på 3,2 millioner dagsturer i 2017. For Värmlands del betyr det at omsetningen fra norsk grensehandel utgjorde om lag 27 prosent av länets varehandelsomsetning, hvorav rundt 80 prosent av omsetningen var dagligvarer.  

Disse høye volumene bidrar til sysselsetting, verdiskaping og skatteinngang på svensk side av grensen. Det skjer etter alt å dømme på bekostning av verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter på norsk side.

Nordmenns grensehandel vekker interesse i Sverige. I 2018 lagde HUI-Research i Stockholm på oppdrag fra Västra Götalandsregionen, Värmlands län, Strømstads kommune, Svinesundkomiteen og næringslivsorganisasjonen Svensk Handel, to omfattende rapporter om årsak og drivere for norsk grensehandel i Sverige. Begge rapportene peker på at grensehandelen primært er drevet av prisforskjeller på dagligvarer, tobakk, alkohol og godteri. De peker konkret på det høye norske avgiftsnivået og jordbrukspolitikken som årsa-ker til at mat- og drikkeprodukter er dyrere i Norge enn i Sverige. Grensehandelen beskrives som prisbasert «shopping- turisme», hvor norske forbrukere drar nytte av forskjeller i avgifter og prisnivå mellom Norge og Sverige. Også forretningsmessig tjenesteyting trekkes frem som et fremtidig vekstområde for grensehandelen.

De svenske rapportene fra 2018 fastslår at norske besøkende i Sverige primært kjøper dagligvarer som tobakk, alkohol, brus, godteri og kjøtt. Basert på den svenske definisjonen ble det i 2017 gjort mer enn 13,7 millioner turer fra Norge til Sverige. Den vanligste reiseårsaken for norske besøkende er «shopping», noe som utgjør i underkant av 70 prosent av reisene. De fleste shoppingturer blir gjort på dagtid.

Danmark

Danmark hadde tidlig på 2000-tallet en stor grensehandel med Tyskland. Den dansk-tyske grensehandelen lå på nærmere 20 milliarder danske kroner i 2005, men har siden falt til drøye 8 milliarder kroner i 2018.9 Den høye grensehande-len tidlig på 2000-tallet førte til et tverrpolitisk ønske om å identifisere årsaker og drivere for grensehandelen. Formålet var å få danske forbrukere til å gjøre mer av sine innkjøp i hjemlandet, og dermed bidra til verdiskaping, sysselsetting og skatteinngang i Danmark.

Denne tilnærmingen er basert på utredninger og økonomiske analyser av hvilke tiltak som vil være effektive for å unngå negative samfunnsøkonomiske konsekvenser som følge av grensehandel. Danmark har i tillegg vurdert både dynamiske skatteeffekter og fordelingsvirkninger knyttet til tiltakene for å motvirke grensehandelen. Det danske Skatteministeriet har siden 2001 regelmessig utgitt grensehandelsrapporter. Den såkalte Rapport om Grænsehandel ble først utgitt i 2001, og har siden 2018 inngått i Skatteministeriets årlige Skatteøkonomiske Redegørelse. Den danske tilnærmingen til grensehandelsproblematikken, har ført til en kunnskapsbasert debatt om årsaken til grensehandelen og konsekvensene den har for samfunnet og næringslivet. 

I Danmark har man konkludert med at det er problematisk dersom avgiftsforskjeller mellom land er driveren til grensehandel. Grunnene til denne konklusjonen er at den danske staten mister inntekter fra merverdiavgift og punktavgifter, (særavgifter), næringslivet mister omsetning og forbrukervelferden reduseres. 

Videre viser konklusjonen at høye avgifter først og fremst rammer husholdninger med lave inntekter, fordi disse relativt sett må betale mer for mat, drikke, alkohol og tobakk enn andre grupper i samfunnet. Da fungerer høye avgifter som et insentiv for lavinntektsgrupper til å grensehandle for å få mer ut av sine disponible inntekter. Analysene gjør et poeng av at skattlegging av produkter som i utgangspunktet kan være negative for folkehelsen, kan være ønskelig ut fra et folkehelseperspektiv, men at de negative virkningene ved å handle disse produktene via grensehandel, kan være enda mer skadelig for samfunnet og folkehelsen.  

Danmark har som en konsekvens av dette gjort flere endringer i avgiftene på produkter som er sensitive for konkurransen fra grensehandel. Avgifter har enten blitt fjernet helt, redusert, eller låst på et fast kronebeløp og ikke lenger prisjustert. I noen tilfeller har myndighetene også latt være å endre på avgifter, fordi endringene ikke ville påvirke hverken omsetning i Danmark eller grensehande-len. Politikken er basert på å tilpasse avgiftsnivået til den internasjonale konkurransesituasjonen med formål å øke omsetning og skatteinntekter nasjonalt. Det danske Skatte- ministeriet kaller denne tilnærmingen «samfundsøkonomisk balancerede afgiftssatser» som kort og godt betyr at avgifter i utgangspunktet skal innrettes slik at de gir størst mulig samfunnsøkonomisk gevinst.  

Det danske Skatteministereiet bruker også begrepet selvfinansieringsgrad. Dette må forstås som dynamiske skatteeffekter som innebærer at provenytapet av reduserte avgifter helt eller delvis finansieres av økte avgiftsinntekter fra økt omsetning i Danmark. Nettopp selvfinansieringsgrad er viktig for å forstå hvordan reduserte avgifter i Danmark har bidratt til å redusere grensehandelen, samtidig som inntektene fra produktavgiftene har vært høye, fordi forbrukerne i større grad har handlet grensehandelssensitive varer i Danmark. Det er åpenbart at denne tilnærmingen til grensehandel i Danmark er vellykket, fordi den har økt omsetning og verdiskaping, samtidig som forbrukerne har et bedre tilbud, mens staten har beholdt stabile og forutsigbare provenyinntekter fra avgifter på mat- og drikkeprodukter.

Det finnes relativt mye kunnskap om utviklingen i grensehandelen, fordelt på varekategorier, handlesteder med mer. Samtidig er det lite kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker samfunnet, sysselsetting, næringslivet, klimapolitikken, folkehelsepolitikken, smugling, kriminalitet og inntekter fra skatter og avgifter.

SSBs pilotundersøkelse fra januar 2020 viser at det er behov for mer omfattende analyser av nordmenns grensehandel, blant annet for å kartlegge de reelle volumene og for å kunne analysere konsekvensene for samfunns- og næringsliv. Det vil gi et bedre grunnlag for ytterligere tiltak som vil være virkningsfulle for å snu grensehandelen tilbake til Norge. 

I denne rapporten viser vi blant annet behovet for kartlegging av hvordan grensehandelen påvirker konkurransesituasjonen i verdikjeden for mat og drikke, bedriftenes lønnsomhet, investeringsvilje og sysselsettingsevne.

Avgifter: Vi vet lite om hvordan prisene på varer i Sverige påvirker priselastisiteten  på de samme varene i Norge som har høye avgifter. Dette er et område med behov for kartlegging.

Inntekter fra skatt og avgift: Det er tilsvarende behov for mer kunnskap om hvordan nivået på grensehandelen påvirker statens inntekter fra skatter og avgifter. Tall fra Skatteetaten viser at inntektene fra særavgifter på mat- og drikkeprodukter i Norge i 2019 utgjorde 27,7 milliarder kroner. Dette er et beløp i en størrelsesorden som påvirker konkurransesituasjonen for den norske mat- og drikkenæringen sammenlignet med produsentene i nabolandene.

Det finnes lite kunnskap om disse avgiftene kan innrettes på en måte som bidrar til redusert grensehandel, økt omsetning og stabile og forutsigbare inntekter fra avgifter og skatt på inntekt i Norge.

Klima og miljø: SSB anslår at antallet dagsturer har økt med 3,4 millioner de siste ti årene, fra 6,2 millioner i 2009 til 9,6 millioner i 2019. Som følge av dette ble det i gjennomsnitt gjennomført 26 000 turer per dag i 2019. Våre beregninger viser at grensehandelen i 2019 stod for 54 590 tonn CO2- utslipp. Med bakgrunn i disse trafikktallene mener NHO Mat og Drikke at norske myndigheter bør skaffe seg mer kunnskap også om klima- og miljøeffektene av grensehandelen, basert på innsikt i for eksempel kjøreavstander, bensin- og dieselforbruk som følge av dagsturene. En kartlegging vil også vise hvordan dette påvirker norske myndigheters egne målsettinger på klima- og miljøområdet. 

Folkehelse: Det er også lite kunnskap om hvordan grense-handelen påvirker nordmenns kosthold. Det er all grunn til å tro at så store volum som selges av de ulike varekategoriene, påvirker det norske folkehelsearbeidet. Siden produktene er kjøpt i Sverige, kan ikke inntaket av dem måles ut fra produksjon og omsetning i Norge.   

Smugling og organisert kriminalitet: Prisforskjellene mellom Norge og andre land øker faren for organisert smugling. Tolletatens statistikk over smugling er basert på beslagene som gjøres, og utelater smuglingen som ikke tas i kontroller. Det er grunn til å anta at det er store mørketall i statistikken over smugling inn til Norge. Nivået på, årsakene til og virkningene av smugling og illegal grensehandel må kartlegges og analyseres for å finne virkemidler for å motvirke den. 

Den landbaserte mat- og drikkenæringen er Norges største industrigren med betydelig verdiskaping og sysselsetting i fastlandsøkonomien. Beregninger som NHO har utført anslår at dersom avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes helt, og avgiftene på alkohol og tobakk halveres, vil dette føre til 3000 nye syssel-satte i næringsmiddelindustrien og 4800 nye sysselsatte i  detaljhandelen.

NHOs beregninger  anslår  videre at de samme avgiftslettene vil øke etterspørselen etter produkter som alkoholfrie drikkevarer, sjokolade og sukkervarer, alkohol og tobakk i Norge.

Situasjonen med reisebegrensninger i forbindelse med koronapandemien gir en unik mulighet til å beskrive hvordan markedet for mat- og drikkeprodukter i Norge ville sett ut dersom grensehandelen hadde vært lavere. Reisebegrensningene har blant annet ført til at grensehandelen og tax-free-salget på flyplassene og på utenlandsferger har stoppet opp. På kort sikt har det bidratt til økt salg og omsetning av dagligvarer, øl og mineralvann, vin og brennevin fra norske butikker og på Vinmonopolet.

Den økte omsetningen vil i tillegg bidra til økte avgiftsinntekter for staten. Økt salg og omsetning under koronakrisen støtter hypotesen om at økt omsetning i Norge kan delvis oppnås og finansieres gjennom lavere avgifter på mat- og drikkeprodukter. Hypotesen er videre at lavere avgifter i Norge, vil føre til økt salg og høyere omsetning av produkter som normalt ville blitt handlet over grensen, noe som i sin tur bidrar med avgiftsinntekter i Norge.

Nielsen Norge har på oppdrag fra NHO Mat og Drikke gjort en kartlegging av omsetningen i dagligvaresektoren i perioden hvor grensen mot Sverige har vært stengt. Kartleggingen dekker første halvår 2020, og strekker seg fra uke 1 til 24. Nielsen har definert et norsk grensehandelsområde basert på en kjøreavstand på to timer til de store grensehandelsdestinasjonene i Sverige. Området er i grove trekk definert som Oslo, Akershus, Østfold, Søndre Hedmark, Søndre Buskerud, Vestfold og Østre Trøndelag, inkludert Trondheim by. Innenfor Nielsens definerte område bor det om lag 2,5 millioner norske forbrukere, som tilsvarer ca. 47 prosent av befolkningen i Norge. Nielsen definerer grensehandelsdestinasjonene som Strömstad, Charlottenberg, Töcksfors som grenser mot østlandsområdet og Storlien som ligger på grensen mellom Norge og Sverige i Trøndelag.

Nielsens beregninger viser en kraftig vekst i dagligvareomsetningen i 2020. Veksten er kraftigst innenfor grensehandelsområdet, der den ligger på 17,6 prosent mot en vekst på 1,4 prosent i 2019. Dagligvareomsetningen for hele Norge første halvår 2020 lå på 102,7 milliarder kroner mot 90,7 milliarder i 2019. Veksten i omsetningen i grensehandelsområdet er større enn i resten av Norge. Nielsens beregninger viser at veksten i dagligvareomsetningen tok seg kraftig opp etter at grensene ble stengt medio mars 2020. Den kraftige omsetningsøkningen begynte omtrent samtidig med at reisebegrensninger og stengte grenser ble innført i mars 2020.

Beregningene fra Nielsen Norge viser at det etter grensestengingen er stor omsetningsvekst for produkter som er viktig i grensehandelen innenfor grensehandelsområdet. Veksten er størst for snus og tobakk, men vokser også kraftig for kjøtt, bacon/flesk, øl, sukkervarer og energidrikk. Veksten varierer for noen produkter, men med unntak av smågodt og tøyvask viser alle produktene til dels betydelig omsetningsvekst.

Omsetningen på Vinmonopolet økte kraftig i mars, april, mai og juni 2020, altså i månedene grensen mot Sverige og taxfree-handelen ved utenlandsreiser var helt eller delvis stengt. Vinmonopolet sier selv på sine nettsider pr. juli 2020 at salget for årets seks første måneder i 2020 ligger 32 prosent over salget i 2019. NHO Mat og Drikkes beregninger viser at salget i mars, april, mai og juni 2020 ligger 42 prosent over salget i tilsvarende periode i 2019. Grensen til Sverige ble stengt 16. mars, og var stengt i månedene april, mai, juni og juli 2020. 

På oppdrag fra NHO Mat og Drikke gjorde Ipsos i mai 2020 en undersøkelse av nordmenns alkoholforbruk under koronakrisen. Undersøkelsen viser at nordmenns alkoholforbruk ikke har endret seg vesentlig siden grensene ble stengt. Undersøkelsen viser videre at norske forbrukere kjøper heller mindre enn mer alkohol under koronakrisen. NHO Mat og Drikkes tolkning av dette er at omsetningsøkningen på Vinmonopolet i 2020 må knyttes til stengt grensehandel og minimalt med taxfree-handel på flyplasser og ferger. Vi kan på bakgrunn av dette anta at omsetningen på Vinmonopolet ville vært høyere over tid dersom det var færre insentiver for å handle alkohol i Sverige.

Avslutningsvis har NHO Mat og Drikke også sett på om statens inntekter fra avgiftene på de samme produktene økte parallelt med økt salg og omsetning. Denne analysen er til en viss grad påvirket av at Stortinget, som et krisetiltak våren 2020, vedtok å gi utsettelse på innbetaling av særavgiftene på alkohol, alkoholfrie drikkevarer, sjokolade og sukkervarer og på emballasjeavgift. Innbetalingene tok seg opp i juni. Tallene viser en økning på hele 2,66 milliarder kroner i avgiftsinntekter til staten fra merverdiavgift og på særavgifter på mat- og drikkeprodukter. Det ble ikke gitt utsettelse av særavgifter på tobakk, og denne viser en kraftig økning gjennom hele perioden med stengte grenser. For å fange opp eventuelle svingninger har vi valgt å se på hele tidsperioden fra januar, til og med juni 2020, det vil si første halvår 2020 sammenliknet med første halvår 2019.

Last ned fullstendig rapport med tabeller og grafer her (.pdf-format).