Bransjeprogrammene er et trepartssamarbeid, hvor arbeidslivets parter definerer hvilke behov næringene har, og hvor Staten betaler for at utdanningstilbydere som videregående opplæring, fagskoler, høyskoler og universiteter skal utvikle og drive relevante tilbud. For bedriftene og den enkelte ansatte er investeringen tiden selve kursingen tar.
– Det er et stort behov for fleksible videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb. Kompetansepåfyll til de som allerede er i jobb vil være en av nøklene til å møte behovene i arbeidslivet fremover. Dette er viktige tilbud til de ansatte og til samfunnet for øvrig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
- Dette er en svært gledelig nyhet, vi er rett og slett kjempeglade, . Sammen med Fellesforbundet har vi i over to år arbeidet målrettet for å få på plass dette bransjeprogrammet. Vi har allerede gode erfaringer med denne type kompetanseheving gjennom Bransjeprogrammet for mat- og drikkevareindustrien. Dette tilbudet er nå inne i sitt tredje år og det er kjøpt inn og delt ut 8000 ulike kurs- og utdanningstilbud til en verdi av cirka 40 millioner kroner. Hvilke økonomiske rammer dette nye bransjeprogrammet får vet vi ikke enda, men at næringene nå har muligheten til et solid kompetanseløft, er helt sikkert, sier Espen Lynghaug, spesialrådgiver for utdanningspolitikk og kompetanse i NHO Mat og Drikke.
Kompetanseheving for omstilling og vekst
- Landbruksnæringen er i stor omstilling og i vekst, blant annet som følge av større produksjonsenheter, robotisering, digitalisering, bærekraft, sirkulærøkonomi og gjenbruk.
Jordbruks-, skogbruks- og gartnerinæringene vil være en viktig del av verdiskapingen fremover, basert på norske råvarer av høy kvalitet og gjennom en stadig mer klimavennlig produksjon. Vi ser at dette har stor innvirkning på behovet for etter- og videreutdanning i næringene, sier Petter Haas Brubakk, aministrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Fleksibel og praksisnær opplæring
Lynghaug sier at digitaliseringen i kurs- og utdanningssektoren gir helt nye muligheter for å nå flere arbeidstagere, gjennom fleksibel, oppdatert og praksisnær undervisning. - Næringene har ulike kompetansebehov, men det er behov for utdanning og kurs på alle utdanningsnivåer og i hele landet.. Det er særlig behov for kompetanseutvikling innen digitale verktøy, presisjonslandbruk og de muligheter som ligger i ny teknologi. Tilbudene som nå etter hvert blir klare skal være mulig å gjennomføre kombinert med arbeid, være gratis og tilgjengelig for både ansatte, permitterte og ledige i næringene sier han.
Om bransjeprogrammene
Bransjeprogrammene utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet, og skal være et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive tilbudene. Virksomheter legger til rette for at medarbeideren kan delta på kursene, og den enkelte ansatte investerer fritid for å heve sin kompetanse.
De korteste kursene tar et par timer, de lengste fagskoleutdanningene et halvt år i kombinasjon med full jobb. Dette er nettbaserte og fleksible etter- og videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb og familie.
Les Kunnskapsdepartementets pressemelding her.
