Treparts bransjeprogram må dyrkes og videreutvikles

Publisert

Bilde av utvalget, med leder og statsråd under overrekkelsen av rapporten 
Foto: NHO

Bilde av utvalget, med leder Dag Terje Andersen og statsråd Oddmund Hoel under overrekkelsen av rapporten. Foto: NHO. Foto: NHO

Flere og lengre bransjeprogram mener Kompetansereformutvalget er nøkkelen til hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet

Tirsdag 14. januar overleverte Kompetansereformutvalget sin sluttrapport «NOU 2025:01 Felles ansvar, felles gevinst - Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet» til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Utvalget, som har bestått av partene i arbeidslivet inkludert NHO har siden høsten 2023 utredet hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling til de ansatte.

Kompetansereformutvalget har sett på hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet. De overordnete målene er høy stabil sysselsetting, og å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Utvalget har foreslått flere tiltak som sammen eller hver for seg kan stimulere til at virksomheter og arbeidstakere får den kompetansen arbeidslivet trenger.

Ved overleveringen av rapporten var utvalgsleder Dag Terje Andersen tydelig på at trepartssamarbeidet og slik dette fungerer i bransjeprogrammene, er grunnlaget for å lykkes med den livslange læringen i arbeidslivet.

-At utvalget ønsker seg både flere bransjeprogram og av lengere varighet, er vi i NHO Mat og Drikke helt enige i, og noe vi har spilt inn både til utvalget og direkte til myndighetene ved flere anledninger, sier Terje Sletnes, direktør for politikk og analyse i NHO Mat og Drikke. NHO Mat og Drikke har siden 2020 fått på plass en rekke utdanningstilbud for våre bransjer gjennom bransjeprogrammene i matindustrien og i jordbruk, skogbruk- og gartnernæringen. Totalt har det blitt utviklet kurs og utdanningstilbud for over 100 millioner kroner i disse to treparts bransjeprogrammene.

Sletnes mener likevel at tre år er for kort tid. - Når mye av første året går til å innhente informasjon fra bransjene om kompetansebehov og deretter gjennomføre en offentlig utlysning til kompetansetilbyderne med vanlige frister, er rammen for tre år for kort, sier han.

-Ikke før har man gitt "full gass" er det "brå stopp", kanskje nettopp i det kurs- og utdanningstilbudene begynner å virke i bransjen, og ofte avdekker nye behov for kompetanseheving. Ved å utvide virkeperioden til fem- seks år, om så med litt mindre midler enn de første tre årene, tror jeg effekten av de tross alt store beløpene regjeringen bevilger ville gitt langt større resultater, sier Sletnes

Oversikt over utdanningstilbudene, og bedre finansiering
Utvalget peker videre på behovet for å samle informasjon om hva som finnes av utdanningstilbud for å tilgjengeliggjøre disse på en bedre måte enn i dag, og en styrket finansieringsordning for de som skal ta i bruk livslang læring.

Det foreslås også å styrke Lånekassen for å gjøre den mer anvendbar for livslang læring med å øke lånebeløp og stipendandelen, og at man kan søke støtte også til ikke-formelle utdanninger som ulike opplæringskurs.

Sluttrapporten fra Kompetansereformutvalget legges ut på høring, og NHO Mat og Drikke vil avgi et høringssvar på vegne av de aktuelle bransjene i tillegg til å bidra med innspill til NHOs høringsuttalelse.

 

 

 

 

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Portrettfoto av Lynghaug

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev: