Mye bra i meldingen
Det er svært mye godt i grunntanken i fullføringsreformen. Utdanning er veien inn i arbeidslivet og danner grunnlaget for nasjonens verdiskaping og den enkeltes livskvalitet. - Kostnader og konsekvenser ved for lav andel i fullføring av videregående opplæring er enorme for både samfunnet og den enkelte, sier Lynghaug.
Stortingsmeldingen ble lagt frem siste arbeidsdag før påske, og skal behandles av Stortinget før sommeren. Meningen er at reformen skal innføres allerede fra høsten 2022.
Tidlig innsats og større mulighet til å fullføre
Tidlig innsats og større mulighet til å fullføre sin utdanning er bærebjelker i meldingen, hvor det foreslås at en generell fullføringsrett erstatter dagens rett til tre år videregående opplæring. For de elevene som ikke får læreplass skal et "likeverdig, to-årig løp" i videregående skole være løsningen. En skepsis til realismen i dette forslaget ble hovedbudskapet i dagens høringsinnspill fra både NHO Mat og Drikke, og resten av NHO-felleskapet.
- Vi er selvfølgelig for at elever som ikke får læreplass skal få et så godt tilbud som mulig. Men arbeidet med å få eleven ut i lære må prioriteres, og elever bør veiledes til å få skoleplass i utdanninger hvor det er læreplasser og arbeid til dem, sier Lynghaug. - I matindustrien har vi flere læreplasser enn kvalifiserte søkere. Derfor mener vi at en bedre dimensjonering av utdanningstilbudet i fylkeskommunene, informasjonskampanjer og karriereveiledning er sentrale virkemidler for å øke fullføringsgraden.
NHO Mat og Drikke mener at fagutdanningen på videregående skole er en komplett profesjonsutdanning, hvor de fremtidige fagarbeiderne gis både mengdetrening, breddekompetanse og sosialiseres inn i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er etterspurte kjerneverdier.
Dersom skolene skal komme i nærheten av en likeverdighet med den kompetansen lærlingen tilegner seg gjennom læretiden, vil det kreve omfattende produksjon av varer eller tjenester i skolene. Vi er særlig bekymret over rammebetingelsene i dagens skolebygg, hvor verkstedarealer og praksisrom har måttet vike plassen for enorme aulaer og fellearealer, muligens med sosial verdi, men med liten utdanningsmessig verdi.
- Hvis en ny gruppe elever skal inn i skolen å få et tilnærmet likeverdig tilbud til læretid i bedrift, må denne elevgruppen nødvendigvis konkurrere om verkstedtid i skolen med Vg1- og Vg2- elevene på samme utdanningsprogram. Dette vil høyst sannsynlig gi et dårligere læreutbytte for alle yrkesfagelever, og ende opp i en negativ spiral hvor enda færre får læreplass, avslutter Lynghaug.
Les Stortingsmeldingen her
NHO Mat og Drikkes høringsinnspill finner du i sin helhet her, (.pdf-format)
