Stortinget skroter forslaget om fagbrev i skolen

En skepsis til realismen i dette forslaget ble hovedbudskapet fra NHO Mat og Drikke i høringsrunden med Utdannings- og forskningskomiteen. Stortinget har i behandlingen av meldingen skrotet hele forslaget.

- Dette er gledelig, og en helt riktig avgjørelse, sier Espen Lynghaug, spesialrådgiver kompetanse- og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke. - NHO Mat og Drikke er selvfølgelig for at elever som ikke får læreplass skal få et så godt tilbud som mulig. Men arbeidet med å få eleven ut i lære må prioriteres, og elever bør veiledes til å få skoleplass i utdanninger hvor det er læreplasser og arbeid til dem, sier Lynghaug.

- I matindustrien har vi flere læreplasser enn kvalifiserte søkere. Derfor mener vi at en bedre dimensjonering av utdanningstilbudet i fylkeskommunene, informasjonskampanjer og karriereveiledning er sentrale virkemidler for å øke fullføringsgraden. Det er mange gode tiltak som nå er vedtatt av stortinget, og fullføringsreformen, som er den største endringen i videregående opplæring siden Reform-94, vil bli innført fra høsten 2022.

De viktigste tiltakene i fullføringsreformen:

• At alle som begynner i VGO skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse.
• Å gi en plikt til å tidlig innsats i VGO.
• Bedre tilpassede opplæringsløp.
• At alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO.
• Tiltak for at flere skal få læreplass.
• Mulighet til å ta flere fagbrev.
• En rett til læreplass eller et likeverdig tilbud.
• Foreslå en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til VGO for å fullføre og bestå.
• Gjøre modulstrukturert opplæring til hovedmodell for opplæring for voksne.
• Mer fordypning, relevant opplæring og valgfrihet.

Les også:

Fullføringsreformen må bli kvalitetsreform

Fullføringsreformen vedtatt i Stortinget, (regjeringens nettsider)