Noen av NHO Mat og Drikkes innspill til ny forskrift:
- Faget «Utdanningsvalg» i grunnskolen må benyttes til det formålet faget er utarbeidet for – å sette elevene i stand til å ta gode utdannings- og yrkesvalg.
- De tilrettelagte utdanningsveiene for voksne betinger en god, forutsigbar ordning for realkompetansevurdering med nasjonale retningslinjer, noe som ikke finnes i dag.
- Samarbeid over fylkesgrenser, søkere fra hele landet må få mulighet til å utdanne seg også i fagretninger som ikke tilbys i hjemfylket.
- Støtter en kort frist (1.september) for igangsetting av alternativ opplæring for de som ikke får læreplass. Målet må allikevel være at man fortsetter med formidling til læreplass.
- Vi støtter en forskriftsfesting og godkjenningsordning av opplæringskontor
- Vi støtter at ansvaret for opplæringen ligger i én lærebedrift, men at man skiller på ansvaret for opplæringen og hvem som kan utføre deler av den, for eksempel samarbeidende bedrifter eller opplæringskontor.
- Forskriften er forsinket. Den skulle vært klar i fjor sommer, slik at skoleeier og arbeidsliv kunne fått tid til å forberede seg. Nå ser det ut til at det bare vil bli et par korte sommermåneder mellom fastsettelse og implementering, sier Espen Lynghaug som er spesialrådgiver med ansvar for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke.
Bidratt i det felles høringsarbeidet
I tillegg til å levere sitt eget høringsinnspill til forskriften har NHO Mat og Drikke deltatt i utformingen av NHOs høringssvar og i arbeidsgrupper sammen med NHO og LO, for i størst mulig grad samordne innspillene fra de to største arbeidslivspartene. - Det er særlig avsnittet om videregående opplæring og den nye delen om voksnes læring i forskriften som er besvart, men vi har også uttalt oss om innretningen i grunnskolen, for eksempel om behovet for å sikre at timene i faget utdanningsvalg på ungdomsskoletrinnet benyttes til det de er tenkt til, sier Lynghaug.
Mye er likt, mye er nytt
Både opplæringslov og forskriften til denne viderefører i stor grad det som står i dag, men samtidig er det noen vesentlige endringer. De aller fleste av dem er av positiv karakter for et arbeidsliv i endring. Blant annet utvides muligheten til å fullføre og bestå videregående utdanning til en livslang rett, mot dagens rett til tre års opplæring. De som tidligere har valgt studiespesialiserende utdanning og dermed brukt opp retten sin, får nå rett til å ta en ny utdanning og bli fagarbeidere. De som i dag er fagarbeidere har også rett til å ta mer utdanning og utvide med flere fag- eller svennebrev. - Dette er viktige endringer, som tjener både samfunn, enkeltindivid og arbeidslivet, sier Lynghaug.
Voksnes rettigheter styrket
600 000 unge og voksne står i dag utenfor arbeidslivet, samtidig mangler nasjonen både hoder og hender. Derfor har voksne fått et eget kapittel i forskriften og flere veier via opplæring til lønnet arbeid. Fagbrev på jobb, modulstrukturert opplæring og anerkjennelse av relevant realkompetanse er sentrale elementer i de nye rettighetene for voksne.
Opplæringskontorenes rolle foreløpig uavklart
- I forslaget til ny forskrift er ikke opplæringskontorene nevnt i det hele tatt. Både lov og forskrift plasserer ansvaret for opplæringen hos bedriften, noe som er viktig og riktig. Vi har i en årrekke ønsket å tydeliggjøre bedriftenes ansvar i fagopplæringen, og derfor er dette et skritt i riktig retning, sier Lynghaug. Vi er derimot ikke enig i at opplæringskontorene ikke kan drive kurs, opplæring og bidra til at kvaliteten på opplæringen blir best mulig. - NHO Mat og Drikke mener Utdanningsdirektoratet ikke har fanget opp Stortingets intensjon i forholdet mellom lærebedrift og opplæringskontor når den nye opplæringsloven ble behandlet der, og regner med at dette punktet blir korrigert i forskriften når den forhåpentlig vis raskt er på plass, avslutter Lynghaug.
Du kan lese NHO Mat og Drikkes høringsinnspill i sin helhet her